#GamleHelter: Hva gjør du nå, «Folkets spiller» Robert Markotic?

Han kom til ØIF Arendal – kjøpt av ØIF Arendal i 2015 og delvis betalt av Svermens aksjon «Folkets spiller». Han imponerte i første del av sesongen, før han ble skadet. Etter episoden som tilskuer borte mot Bækkelaget, dro han til Israel samme sommer. Men, hva gjør en av de beste spillerne som kanskje har spilt i norsk serie, i den tyske byen Ratingen?

-Først og fremst vil jeg si hei til Arendal. Jeg har vært i mange byer og klubber, men dette er den fineste byen jeg noen gang har vært i. Jeg og familien hadde det godt der, og vår ene datter ble også født i Arendal. Derfor vil Arendal alltid bety mye for meg. Jeg er lei meg for at det ble som det ble i Norge, men slik ble det altså, sier den kontroversielle kroaten med tilhold på høyre back.

«For god»
Sondre Paulsen uttalte i forbindelse med Markotic’ overgang til Arendal våren 2015, at den bevegelige og hardt skytende høyrebacken egentlig «var for god for norsk serie». Svermen hadde på én måned samlet inn 300.000 (!) kroner for å hente inn en ekstraordinær spiller og dermed delfinansiere en gamechanger-player. I de første kampene viste Markotic frem det bebudede potensialet, men oppholdet fikk en brå slutt. Han ble skadet og måtte se resten av sesongen fra tribunen. For å gjøre en lang historie kort: I sluttspillets kvartfinale borte mot Bækkelaget satt Markotic på tribunen for å støtte lagkameratene. En av lagkameratene havnet i disputt med en gultrøye. Markotic spratt opp for å rydde opp. Det endte selvsagt galt. NHF ga kroaten en måneds utestengelse for hendelsen. Før disiplinærstraffen ble gjeldende, dro «Folkets spiller» til Israel og Maccabi Rishon Le Zion.

Det første halvåret i Israel bestod av opptrening, før kroaten viste seg investeringen verdt. Markotic ble kåret til den beste høyrebacken i ligaen og klubbens hans vant alt de deltok i. Etter de to årene i Israel, dro han videre til den slovenske daværende Champions League-klubben Gorenje Velenje. Han hadde hjemlengsel.

– Å spille Champions League var en drøm jeg bare ventet på, som jeg fikk oppfylt i Slovenia.
Deretter bar ferden til Stuttgart og den tyske bundesligaen. Selv om det ikke ble spill i Champions League for Stuttgart, ble likevel ikke de ukentlige opplevelsene mindre av den grunn.
– Før corona-pandemien traff oss alle, spilte jeg foran 10-12000 tilskuere i den tyske ligaen. Å oppleve dette er en fantastisk følelse.
I fjor gikk turen til den mindre byen Ratingen – mellom Essen og Køln. Der ble han hentet som en stor stjerne. Utfordringen var bare at den ambisiøse klubben på nivå 4, som blir backet opp av flere store sponsorer og investorer, ikke fikk lov til å trene som følge av pandemien. Han er sikker på at SG Ratingen vil spille seg oppover i divisjonssystemet i den sterke tyske håndballkulturen.

Nå ser han lys i den tyske tunellen – både for håndballen og ikke minst for hans nye utfordring.
-Jeg blir trener for klubbens damelag, noe jeg er veldig takknemlig for. Tysk håndball er full av solide trenere. Derfor er jeg ekstra takknemlig for at jeg har fått denne jobben, sier han.

Selv om hans nye prosjekt befinner seg på regionalt nivå, er ambisjonene i orden. Da passer kanskje ordene han presentere seg med da det ble offentliggjort som ØIF Arendal-spiller.
– Jeg er en kriger som hater å tape. Jeg skal gi alt i hver kamp, sa han den gang.
– Jeg har mange bekjente som kan hjelpe meg med å utvikle meg som trener. Jeg har plukket opp en del ideer gjennom årene. Det blir spennende, sier 31-åringen som også må gjennom trenerutdanning det neste året.

Kontakt
Markotic forteller at familien trives godt i Ratingen. Hans 36 år gamle kone og deres tre barn nyter livet i det som i tysk målestokk er en mindre by (ca. 95.000 innbyggere).
– Ratingen er en fin by å leve et godt liv i for familien, forteller han og minner om en viktig del av minneboka – etter mange år Europa rundt.
– Den mellomste er født i Arendal. I passet hennes står det Arendal som fødested. Derfor er Arendal alltid med oss.
Og med det nærmer intervjuet med Markotic slutten.
– Du må si til alle i Arendal at tiden der oppe var fin for meg og familien. Vær sterke sammen og ta vare på helsa gjennom pandemien. Kanskje vi ses igjen? Jeg savner byen og de flotte folkene – og jeg beklager igjen at jeg dro fra byen etter bare ett år, avslutter Robert Markotic.

Som nå blir trener.