ØIF Arendals nye rumenske bakspiller Dragos Hantaru lå rett ut etter den lange reisen gjennom halve Europa til Arendal forrige uke. Fredag møter han sine nye lagkompiser.

Dragos Hantaru kjørte fra Cluj i Romania til Arendal forrige uke. Nå venter et nytt liv i norsk håndball.

– Det ble en god tur, men jeg hadde en god følelse hele veien. Jeg kan ikke vente med å komme i gang, smiler Hantaru etter den om den omlag 2500 km lange turen som tok ham gjennom moderlandet, Ungarn, Tsjekkia, Tyskland, Danmark og opp til hans nye by og klubb Arendal og ØIF Arendal sist uke.
Men det aller vakreste på turen fant ham i Norge da han trillet ut av ferga i sitt nye hjemland.
– Det var nesten altfor mye fint å se på. Utsikten fra de fantastiske veiene nedover til Arendal er noe helt for seg selv. Jeg er ikke vant med dette, smiler han.
– Jeg har hørt at Norge er vakkert og det stemmer. Norge er et vakkert land og jeg gleder meg til å se enda mer av landet og distriktet her fremover, sier Hantaru som i helgen blant annet fikk omvisning i skjærgården og i sentrum.

Dragos Hantaru.

Kulturforskjell
For det er store kulturelle forskjeller på flere måter mellom rumensk og norsk håndball, Bucuresti og Arendal og gamleklubben Steaua Bucuresti og ØIF Arendal som venter venstrebacken de to neste sesongene.
– Hvor mange er det plass til her inne da? spør han mens han får sin første omvisning i Sparebanken Sør Amfi.
Man skulle tro rumeneren – som ble kåret til den mest verdifulle spilleren i finalespillet i Romania i mai – var godt vant med å spille for et tallrikt publikum i hovedstaden. I Sparebanken Sør Amfi venter en liten hær av frivillige som er selve drivkraften i ØIF Arendal. ØIF-familien som venter er litt annerledes enn klubben han forlot i mai.
– Steaua er en militærklubb. Hallen vi spilte i hadde ikke særlig med tilskuerkapasitet. Det er heller ikke snakk om frivillige slik det er her i ØIF Arendal som både er vakter og rigger hallen før og etter kamp. I Bucuresti var det to personer som ordnet alt når vi spilte hjemmekamper. Jeg kan ikke vente med å løpe ut foran alle supporterne våre, forteller han.
– Hvor mange frivillige er det i klubben da? spør han.
På kampdager er det opp til 50 frivillige som sørger for håndballfester, men i arrangementssjef Per Carsten Michelsens lister er det enda flere som bidrar jevnlig.
– Oi, svarer han.
Internt i Romania er det imidlertid store forskjeller på publikums engasjement. Baia Mare (red.anm: klubben Nærbø vant over i finalen i European Cup i mai), Bacau (red.anm: ØIF Arendal møtte for øvrig Stiinta Bacau i e-cupen i 2011) og i hans tidligere klubb – Champions League-laget Dinamo Bucuresti – er det godt med liv på tribunen. Det samme gjelder i en rekke av de sterke kvinnelagene i landet. Men i Steaua var det stille på hjemmebane.
– Det er kommandøren som bestemmer i Steuaua og som bestemmer hva som skjer og ikke skjer. Så det blir veldig, veldig annerledes her, smiler han.

Hantaru med Sparebanken Sør Amfi i bakgrunnen.

Kristianstad
For mens Hantaru prøver lykken i ØIF Arendal, reiser kjæresten til den syd-svenske byen Kristianstad for å forsøke seg i toppklubben der. Han har tydelig lest seg godt opp på både by, klubb og det norske språket etter at kontrakten ble signert tidligere i vår.
– Jeg forstår en del norsk, men nå snakker du veldig fort, sier han på sitt nye arbeidsspråk norsk.
Foruten stisykling, trening og få kommet seg vel til rette i leiligheten på Romstølen, blir det beinhard jobbing for rumeneren og resten av ØIF-spillerne.
– Det er litt for mange andreplasser her, sier han mens han ser på pokalskapet i kafeen i Sparebanken Sør Amfi.
– Jeg skal gjøre alt jeg kan for å gjøre noe med det, smiler han.

Selv om spillerne møter opp til teambuilding på hytta til Magnus Søndenå kommende fredag, har Hantaru allerede fått nøkkel til i sitt andre hjem – treningssenteret Atletica i Sparebanken Sør Amfi.
– Den første dagen etter at jeg kom til Arendal lå jeg rett ut, men i går kom sykkelen min opp fra Romania. Så det betyr at jeg kan bli kjent med sykkelveiene og Arendal fra sykkelsetet den neste uka. I tillegg kan jeg få trent fysisk her, sier han.
For konkurransen i norsk håndball blir som kjent ikke svakere fremover. Elverum vil gjøre alt som står i deres makt for å holde posisjonen, mens Kolstad neppe er fornøyd med å være bronsekandidat de neste årene. ØIF Arendal skal sitte i lokomotivet når toget går.

– Vi vet hva Elverum er gode for og vi vet at Kolstad satser kraftig, men vi skal fighte. Vi får en pekepinn på hvor vi står i sesonginnledningen når vi møter alle de andre topplagene på rad og rekke. Sluttspillet er det store målet og jeg tror på titler. Det blir veldig tøft, men jeg tror på konseptet og planen som Heine og Luka har lagt. Norsk håndball er på vei fremover og jeg har hørt mye om norsk håndball. Landslaget kjenner alle til, men det er blitt for mange andreplasser her de siste årene, gjentar og smiler han mens studerer innholdet i pokalskapet inngående.
– Og hva gleder du mest til?
– Å leve i en håndballby der mange bryr seg om oss, svarer han kontant.

Hjertelig velkommen til ØIF Arendal og Arendal, Dragos Hantaru!