Olaf Ritcher Hoffstad fikk sin etterlengtede debut på tirsdag for Norge i den første EM-kvalik kampen mot Hviterussland. Nå forteller han hvordan det føles å endelig få prøvd seg på landslaget.

– Det var veldig godt å endelig få debut på landslaget.

Det sa en fornøyd Olaf Ritcher Hoffstad på vei hjem til Arendal på telefon fra bilen innledningsvis. Han fikk nemlig endelig sin debut for det norske landslaget etter å ha vært aktuell for landslagsspill i hele høst, men som han ikke har fått muligheten til å delta på av covid-19 tilknyttede problemstillinger. Det fikk han derimot i bortekampen i Minsk for nødlandslaget.

– Det var en spesiell opplevelse. Det føles veldig bra ut og riktig å få muligheten til å spille med flagget på brystet. Jeg et stolt nå, det er ikke mange norske håndballspillere som får den muligheten.

Men selv om Olaf forteller om en glede knyttet til debuten, så er han også klar på at han er «pittelitt skuffet».

– Håndball er en konkurranseidrett hvor de beste får prøve seg. Jeg skulle gjerne hatt mer tid på banen, men jeg må også innrømme at de som spilte gjorde en veldig god jobb. For eksempel Barthold (som spiller i Olaf sin posisjon) gjorde to veldig gode kamper. Så jeg forstår jo at det dermed ikke er så lett å slippe til en fersk landslagsspiller som meg.

ØIF Arendal kanten som ble 22 år i går forteller videre at opplevelsen knyttet til debuten var noe spesiell ettersom at den kom på oppdrag med nødlandslaget.

– hehe, ja det var jo spesielt at jeg skulle få min første offisielle landskamp for Norge sammen med rekruttlandslaget. Det var også spesielt å spille for en del tilskuere igjen (noe som det var på tribunen i Minsk) men alt knyttet til covid-19 har sluttet å overraske meg egentlig. Det er blitt den nye normalen nå.

Nå er Olaf på vei hjem til Arendal hvor han skal sitte i karatene frem til 15 januar. På spørsmål om hva han tenkte om det så er han rask til å henvise tilbake til «normalen».

– Som sagt det er jo sånn det er blitt nå med covid-19, jeg tenker i grunn ikke noe mer over det enn det. Men alt i alt så betyr det ikke så mye, jeg soner gjerne karatene for å holde andre trygg dersom jeg har vært uheldig og bli smittet på tur.

– Det skal også for øvrig bli deilig å komme hjem til Sørlandet igjen, jeg har vært på reis siden 22 desember, så jeg ser frem til noen late dager hjemme, ler Olaf.