Det er aldri kjedelig å være ØIF Arendal-supporter. Denne høsten har bydd på følelseskaruseller fra dypeste fortvilelse til største glede. Flere ganger i samme kamp. I går viste gutta at Haslum-kampen var et arbeidsuhell.

Dersom vi holder flyveren fra radarparet Sondre Paulsen og Eirik Heia Pedersen unna, var det ikke akkurat en «pen» kamp. I fotball snakker man om «to win ugly». Det var vel akkurat det våre gutter gjorde mot Bækkelaget. Men i den seieren lå det så uendelig mye mer enn «bare en seier».

Eirik Heia Pedersen feirer en fantastisk flyver!

Utgangspunktet denne sesongen vil hele tiden være bygd på en sesongåpning hvor det var motvind fra alle kanter. Det har tatt vekk handlingsrommet man normalt har for arbeidsuhell.

Og sånn sett var Haslum-kampen et tap som fort vekk kan ha tatt fra oss muligheten til å ende helt øverst i årets serie. I alle fall ser det slik ut akkurat nå. For skal vi klare den bragden trenger vi skikkelig god hjelp fra flere andre motstandere.

Et tap mot Bækkelaget ville gjort selv reisen til medalje umåtelig lang. Ser man til tabellen er den absolutt utfordrende nok som den er, men nå er den overkommelig. Takket være en imponerende lagmoral og en «comeback» evne nesten uten sidestykke. Siste delen av kampen vant våre gutter med 9 mål!

Kampen på lørdag var også viktig i et annet perspektiv. For gutta slo tilbake med en gang. Sto opp for poengene og fightet hele veien til sluttsignalet lød. De klarte det man ikke klarte i starten på sesongen, nemlig å bryte den kjedelige tapsrekken ved første forsøk.

Det er mye som tyder på at vi har veldig mye spennende i vente med dette fantastiske håndball-laget. Så er det å håpe at de spillerne som er ute med skade, kommer seg bokstavlig talt på beina igjen. Og at det ikke blir mer mannefall. Det kan fort vekk bli ØIF Arendals beste sesong det… selv om utgangspunktet har vært krevende…