#LAGETBAK: – Hvorfor Sander ikke har takket ja, skjønner jeg lite av
Agan Dizdarevic har vært en trofast og særdeles fornøyd del av ØIF Arendals frivilligstab siden glansdagene i Nedeneshallen, men at hans favorittspiller Sander L. Simonsen aldri takket ja til til hans gratistjenester, skjønner han lite av…
– Jeg har vært med siden Sondre Paulsen og guttene spilte i Nedeneshallen. Så det blir vel 13-14 år nå. Ja, det blir det. Hjelpes, har det gått så mange år? Det betyr at jeg trives med å være en del av denne fantastiske gjengen, gliser en av de største gledessprederne i den frivillige staben i ØIF Arendal, Agan Dizdarevic.
Ved siden av står ØIF Arendals hurtigtog Olaf R. Hoffstad. Kantspilleren bidrar nesten alltid til at kampgulvet blir rullet sammen etter håndballfestene i Sparebanken Sør Amfi. For i ØIF Arendal betyr alle like mye.
– Det er det som er så fint med denne klubben. Alle hjelper hverandre. Jeg synes det er veldig fint når spillerne hjelper til uansett om de vinner eller taper, sier han og smiler mot kveldens toppscorer denne søndagen i Sparebanken Sør Amfi.
Gulv og gulv!
Historien til Agan og hans andre hjemland Norge startet 19. januar 1998. Da ankom han Tvedestrand. Han flyttet deretter videre til Arendal – en by han betegner som en ekte håndballby.
– Jeg kom til Norge på familiegjenforening, forteller vår blide mann på gulvet.
Siden har han vært en naturlig del av det norske samfunnet. I 2007-2008 fant han veien til Nedeneshallen. Da spilte ØIF Arendal i 1.divisjon og jobbet hardt for å komme opp i det gode selskap. For håndball har alltid betydd mye for ham. Mer om det siden. Han ble raskt en del av klubbmiljøet. Da ØIF Arendal flyttet til Sparebanken Sør Amfi ble han selvsagt med på reisen. Gjennom årenes løp har han funnet mange gode venner gjennom engasjement for klubben og håndballen.
– Norge er et nydelig land med mange vakre mennesker og folk. Da ØIF Arendal spilte i Nedeneshallen ble jeg spurt om å være med litt. Heldigvis sa jeg ja. Det var et klokt valg, ler han og slår nettredaksjonens mann på skuldera.
Siden har han vært en fast del av staben som sørger for nevnte Paulsen – og siden Olaf R. Hoffstad, Kristijan Jurisic, Jørg William Fiala Gjermundnes – slik at de kan briljere og kose seg på banen kampdager. For det tar litt tid å rulle ut og å rulle sammen gulvet på kampdag.
– Vi er mange som jobber godt sammen. Mange av oss samles i kafeen når vi trenger en pause. Der koser vi oss når hallen er kampklar. Det har blitt noen kaffekopper der oppe de siste årene, sier han og peker i retning av Line Olsen og kafeen i Sparebanken Sør Amfi.
– Og dessert, legger han til og smiler på ny.
– Klubben er veldig opptatt av at vi skal ha det bra, legger han til.
Stinn brakke
Selv om han i dag best nyter håndball fra sidelinja, har han han en karriere som ballspiller fra hjemlandet. Han spilte i blant annet i samme klubb som tidligere ØIF Arendal-spiller Josip Vidovic i Kroatia – i nabobyen til hans egen hjemby Izvidjac. Uansett hvor klubben lå på tabellen, ble hallen fylt opp av tre tusen gærne supportere hver eneste gang.
– Slik var det i 3.divisjon den gang. Håndball er stort i det området og derfor passer det meg veldig fint å være arendalitt. Jeg fant en håndballby her også, smiler han.
Han var selvsagt tilstede da ØIF Arendal tok sin første nasjonale tittel – og eneste seriegull så langt – i romjula i 2014.
– Hvis du ser helt til høyre på bildet, så ser du meg. Jeg var til stede da André (red.anm: Jørgensen Hofstøl), Sondre og Eirik og alle de andre vant over Bodø. Det var fantastisk. Et minne for livet, smiler han.
Når ØIF Arendal løper ut på Jordal Amfi lørdag 14. mai mot Elverum i årets cupfinale, blir det uten ØIF Arendals trofaste gulvlegger.
– Jeg kjøpte billett til finalen i romjula, men den kan jeg ikke bruke. Jeg kan heller ikke bestille en ny billett. Jeg må på jobb den helgen. Sånn er livet, sier Agan som jobber turnus på et verft i Egersund.
Dog, om Agan ikke sitter ringside heier han frem spillerne så godt han kan uansett hvor han er, men som oftest er hans blide åsyn på plass i Sparebanken Sør Amfi. Fra sin posisjon fra sidelinja har han til og med lovet Sander L. Simonsen gratis taxiturer – da han arbeidet som taxisjåfør – om han scorte mål.
– Men Sander har aldri ringt opp og bedt om en tur. Hvorfor han aldri har takket ja, skjønner jeg lite av. Han er vel opptatt med å trene og er sikkert ikke nok på byen. Sander er en flott type, fastslår Agan som fint kan tillegges samme personlighet.
– Jeg vet hvem jeg skal ringe når jeg skal kjøres hjem en dag, sier Sander L. Simonsen som skryter generelt av klubbens frivillige.
– Det er rett og slett fantastisk at vi har frivillige som Agan. Jeg skal nok få benyttet meg av tilbudet en dag, gjentar han.
For den dagen klubbens høyrekant trenger en taxitur – så stiller Agan Dizdarevic, med eller uten taxi. Slik han gjør for ØIF Arendal på kampdager. År ut og år inn!
Takk for innsatsen du legger ned, Agan!