Marinko runder 4 måneder i «karantene» – savner å klemme!

Marinko Kurtović har snart rundet 4 måneder i «karantene». Nå kjører har for første gang bilturer selv. Og gleder seg stort over bare det å kunne hilse på folk gjennom bilruten på sine små turer i Sandefjord!

Det var helt tidlig i januar den lange karantenetiden startet for ØIF Arendals hovedtrener Marinko Kurtović. Han skulle gjøre en planlagt operasjon av begge hoftene ved Sørlandet Sykehus avdeling Arendal. Meningen var at han skulle være tilbake midtveis februar. Det gikk ikke etter planen.

LES OGSÅ: Nyoperert Marinko med hilsen fra operasjonssalen

En kraftig infeksjon i slutten av januar resulterte i at Marinko ble hasteoperert og satt inn ny protese i venstre hofte.

– Jeg har jo vært i karantene fra første operasjon. Når jeg var i ferd med å sosialisere meg igjen etter første operasjon, slo en voldsom infeksjon meg ut. Og jeg ble nødt til å bytte ut den venstre hoften igjen. Dermed bar det inn i ny karanteneperiode etter operasjon nummer to, forklarer han på telefon fra Sandefjord.

En lang periode etter operasjon nummer to var det intravenøst hver sjette time døgnet gjennom. Og et ukjent antall besøk ved sykehuset i Tønsberg. Nå får han ta sin antibiotika gjennom piller.

LES OGSÅ: – Sjekk Marinkos videohilsen til spillere og klubb

Fremdeles infeksjon i kroppen

-Infeksjon er fremdeles i kroppen, sier den joviale hovedtreneren. – Jeg må ta jevnlige blodprøver for å følge utviklingen på CRP-skalaen.

– CRP-en er på vei ned. Det er gledelig. Jeg er jevnlig hos lege og ting er i ferd med å bli stadig bedre.

Utviklingen har også blitt bedre med hensyn til bevegelighet.

– Nå trener jeg så ofte jeg orker. Og selv om det ikke består i mer enn å gå turer i nærområdet rundt huset, så er det helt fantastisk å komme ut. Ennå større var det når jeg fikk lov til å kjøre bil. Ikke viste jeg at det skulle være så fantastisk bare å få lov å kjøre rundt å se meg omring og hilse på kjente gjennom bilvinduet!

LES OGSÅ: Tøff tid for Marinko Kurtović

Det er tydelig at nesten 4 måneder med karantene har satt sine sport på den ellers svært så sosiale og omgjengelige treneren. Og coronaepedemien har også fått stor innvirkning på Marinkos hverdag.

Er i dobbelt risikogruppe

– Jeg er jo i dobbelt risikogruppe med både diabetes og infeksjon i kroppen. Så jeg må være ekstra forsiktig og kan ikke ha fysisk kontakt med folk utenfor den nærmeste familien, forklarer han.

Corona har gitt treneren mer tid til restitusjon enn han så for seg.

– Jeg hadde jo planer om å vende sakte tilbake til hverdagen gjennom sluttspillet. Men det ble raskt klart at coronaepedemien ville sette store begrensninger for min omgang med masse folk. Og så ble det jo til at all idrett ble stoppet for en stund.

Og det siste opplever han som svært krevende.

– Idrett er ikke alt sier man. Og det stemmer. Men samtidig så savner jeg idretten voldsomt. Idretten er en veldig viktig del av livet, det får vi kjenne på nå som vi ikke har den. Livet ville vært steindødt uten idretten, det må jeg bare få si. Corona har kommet som en krig. En lukket krig. Det er enormt trist, noe man neste ikke kan tro at er sant.

Samtidig så er ØIF Arendals hovedtrener svært opptatt av hvordan samfunnet blir når coranaemedemien er slått tilbake.

Savner å få og gi en klem

– Verst av alt er jo de som blir «drabad». Dem som dør og familiene deres. Samtidig så er jeg veldig spent på hvordan samfunnet blir etter denne perioden. Det som kommer etterpå. Konsekvensene av alt det som har skjedd for næringslivet og for våre sponsorer. For de som kanskje har mistet jobben sin eller for dem som på andre måter får langvarige utfordringer som følge av epidemien og som lider under de nødvendige tiltakene som regjeringen har vært nødt til å innføre.

Når vi spør hva han gleder seg mest til, forsvinner alvoret fra stemmen hans. Og Marinko blir veldig tydlig.

– Mest av alt savner jeg å hilse på folk, gi dem en klem og høre hvordan det står til. Smil og varme. Jeg savner så inderlig alt det gode vi har på jobb, sosialt og i samfunnet forøvrig. Jeg finner min energi i samhandling med andre mennesker. Da blir det stusslig å ligge nesten 4 måneder i karantene…