Mens Luka Panza og Andrè Jørgensen Hofstøl leder laget, kjemper Marinko Kurtović tøffe dager mot infeksjon etter operasjon. Fire daglige antibiotikabehandlinger må til for å få has på problemene!

Marinko Kurtović ble operert ved Sørlandets Sykehus avdeling Arendal den 8. januar. En planlagt operasjon hvor han «byttet begge hoftene».

– Jeg gledet meg veldig til å få operasjon overstått. Det hadde vært store plager over en lengre periode, lite nattesøvn og mye vondt. Jeg hadde ikke noe valg og var lettet over at operasjon kunne tas i starten av januar.

Januar måned er en spillefri måned for elitelagene grunnet EM for herrer som gikk både i Norge, Sverige og Østerrike. Marinko hadde lagt gode planer.

– Jeg hadde planen klar. Operasjon gikk fint og jeg var kommet hjem til opptrening. Alt var akkurat som planlagt og jeg følte at ting gikk riktig vei.

Men så kom problemene.

– Etter ca. 3 uker følte jeg at ikke alt var som det skulle i den ene hoften. Venstresiden ble hoven og rød. Og den var mer smertefull enn den andre. Jeg skulle til kontroll i Arendal og det ble raskt påvist at jeg hadde fått infeksjon i den vonde hoften.

– Det medførte en hasteoperasjon i venstrehoften og ny protese ble satt inn. Det skjedde 1. februar. Og da ble det klart at det ble vanskelig å være tilbake som planlagt.

En skikkelig nedtur for Marinko og store bekymringer for både han, familie og alle håndballvenner.

– Ja, det var en skikkelig nedtur både fysisk og ikke minst mentalt. Det ble en tur i «kjelleren» må jeg erkjenne.

Sannsynligheten for å få slike komplikasjoner er ikke stor. I følge operasjonslegen bare noen få prosents sjanse.

– Jeg var bare rett og slett uheldig. Rett og slett «bad luck». Det er sånt som kan skje, men det er likefullt kjedelig. Og selvsagt passer det ikke når man har lagt planer.

Nå går det heldigvis fremover.

– Til tider er så det tøft. Det skal jeg ikke legge skjul på. Men det går fremover nå. Og det føles mye bedre. Det er utrolig flott å se fremgangen til laget og at spillerne er i gode hender med Luka og Andrè. Sånt hjelper til på humøret.

Det blir mye behandlinger og ut og inn av sykehus ennå.

– Ja, det gjør det. Mine dager fylles av intravinøse antibiotikabehandlinger 4 ganger om dagen. Så det er nok å finne på.

Allikevel ser den optimistiske treneren lyst på tiden som kommer.

– Ja, nå klarer jeg å se fremover og det er god fremgang. Jeg vet ikke helt når, men jeg håper å være snart tilbake i Arendal.

Og akkurat det var flotte nyheter for alle vi som er glad i Marinko og som gleder oss til å få hovedtreneren tilbake både på treningsfeltet og på laglederbenken. Heldigvis har han fantastiske vikarer!