EN GOD SKOLE: – Venstre! Høyre! Strek går! Jørg William? Børm, skjerp deg!

Selv om håndballspråket er universelt, kommer man ikke særlig langt om man roper etter «du med krøllene» når den perfekte pasningen må stå på vent- fordi språket stopper opp. Bare spør vår ny målvakt Ivan Eres – og ØIF Arendals huslektor Helge Parnemann.

– Si etter meg, Ivan: «Vaksine nummer en, ikke ok. Jeg fikk høy feber», sier den pensjonerte lektoren Helge Parnemann tydelig mens han sitter overfor sin ferske språkelev Ivan Eres.
Eres gjentar læreordren.
– Var det bra? smiler han og ser mot Parnemann.
– Ja, det var bra. Gut. Good, smiler han.
Økta er Eres’ andre økt med lektoren så mange arendalitter har et kjært forhold til, etter å tilbrakt en mannsalder på det gamle gymnaset på Tyholmen.

Hvordan overleve?
Kroaten har lagt på sofaen i flere dager etter at vaksinen satt ham ut. Det er også utgangspunktet for dagens oppstart.
– Har Ivan fremgang?
– Så absolutt! Det første jeg lærer bort er en språkpakke jeg liker å kalle «how to survive?». Når man skal lære et nytt språk, må man ha noen knagger, forteller han.
– Du må kunne fortelle lagkameratene dine at vaksinene behandlet deg bad, sier Parnemann og ser på Ivan.
Og slik går seansen. Litt norsk, litt tysk, litt engelsk og en salig blanding av de tre nevnte. Det nikkes og humres.
Vaksine nummer to (2); jeg fikk ikke sove. Jeg hadde ingen energi, skriver Parnemann på tavla. Målvakten skriver så fort han kan i notatblokka.
– Da lukker du øynene dine, sier Parnemann.
Ivan konsentrer seg kraftig. Tiden står stille i VIP-rommet i Sparebanken Sør Amfi. Lyden av et nytt språk må øves på. Ivan sier setningen fem ganger på rad. På autopilot.
– Nydelig. Wonderful! kommenterer Parnemann.

Byttet ut
For dette er ikke første gang Helge Parnemann tar en ØIF-spiller under sin språklige ving. Eller vinger. Han har vært fast konsulent i ØIF Arendals språkavdeling siden høsten 2014. Eventyret – som Parnemann selv kaller det møtet mellom en lærer og elev, startet da Josip Vidovic fikk sin første norsktime 14. september 2014.

– Mitt liv fylles med glede, når jeg får møte disse flotte, unge menneskene. Å følge guttenes utvikling når de lærer seg norsk, gir meg enda mer motivasjon til å bidra. Enda gøyere er det når de leverer på banen. Det er veldig hyggelig, smiler Parnemann.
Ukraineren Oleg Macharashvili, nevnte Vidovic, Luka Panza, brasilianske Cæsar de Almeida, østerrikeren Thomad Bauer og en rekke andre spillere med utenlandsk pass har vært innom Parnemanns klasserom i Sparebanken Sør Amfi. Serbere, bosniere og en polakk som har spilt fotball i Arendal Fotball har også hatt glede av Parnemanns kompetanse i perioden siden 2014.

Ikke egnet for trykk
Det er ikke alle anekdotene Parnemann serverer sine elever, som ville ha inngått i en del andre, mer ordinære undervisningssituasjoner. Han er med andre ord seg selv, slik mange tidligere elever fortsatt prater om ham. En lærer med noe/någe/nogå attåt.
– Du kan ikke skrive det jeg sa nå, ler Parnemann høyt.
Eres har fått versjonen oversatt til engelsk. Og litt tysk.
– No, no. Nei, you can’t write that story, humrer han.
Vi får la være, siden de begge er enige om det hele. Den handler om potensiell kjærlighet. Mer tør ikke nettredaksjonen å utdype.
– Helge is very funny. He can teach me how to survive, sier vår nye målvakt og smiler.
– Overleve. O-v-e-r-l-e-v-e, gjentar Parnemann.
Og slik går timene radig unna. Latteren ligger løst. Eller var det «sitter løst»?
– Engelsk kan jeg flytende, mens jeg forstår også tysk ganske bra. Det kommer til å ta litt tid å lære norsk, men Helge er flink til å lære bort. Jeg er heldig som har en flink pensjonist til å hjelpe meg. Jeg setter veldig pris på hans engasjement. Du må få med at Helge er langt yngre til sinns enn alderen skulle tilsi, fastslår målvakten som valgte lille Arendal fremfor en retur til storklubben Fuchse Berlin i hjerte av Europa.

Juli
Vår nye målvakt kom til Arendal i juli. De to siste sesongene har den joviale 23-åringen vært tilknyttet den tyske hovedstadsklubben. Etter VM-pausen i januar, ble han utlånt til Wilhelmshavener på nivå to i tysk håndball. Det var først mot slutten av oppholdet i Wilhelmshavener at han fikk hjelp til å lære seg grunnleggende tysk. Det hjelper litt på at trener Luka Panza er kroat og at Mario Matic og Kristijan Jurisic begge har kroatiske aner. Det har gjort overgangen enklere for målvakten som ikke er redd for å by på seg selv i match. I treningskampene har han vist fremgang i hver kamp.
– Du må kunne navna på dine lagkamerater. Uansett hva de heter og hvor vanskelig de måtte være, sier Parnemann.

Lyder og dobbeltnavn
– Dobbeltnavn kan være litt vanskelig, fastslår kroaten.
Det er ikke så mange som ØIF-spillere som har dobbeltnavn. Jørg William Fiala Gjermundnes er uansett krevende å uttale for en med kroatisk lydpakke i bagasjen.
– Det får kanskje bare bli William da, foreslår Parnemann.
– For det handler om å overleve?
– Ja, der sa du det igjen! How to survive! Spillere som ikke knekker språkkoden, kan føle seg ensomme i nye omgivelser. Om de ikke henger med i den daglige praten, kan det bli tungt. Døgnet har flere timer enn de man tilbringer i hallen. Derfor er det utrolig viktig å få i gang språkopplæringen tidlig nok. Da øker sjansen for at de trives sosialt og får andre ting å tenke enn bare å prestere, sier Parnemann som i sommer ble invitert med av tidligere ØIF Arendal-spiller Josip Vidovic på en Peer Gynt-oppsetning.

Han har flere slike historier. For det er liten tvil om at møtet mellom mester og elev fører til vennskap, på tvers av generasjoner. Parnemann sier at han blir oppriktig trist når elevene flytter videre til nye eventyr og klubber.
– Samtidig forstår jeg dem veldig godt. De er heldige og dyktige som får oppleve mye. Men, det er vemodig når de forlater klubben og byen. Rett og slett, sier Parnemann før han fortsetter på sedvanlig vis:
– Livet blir bedre og mer interessant om man kan språket, lærer seg fraser og alt som hører med. Jeg tror Ivan kommer til å knekke kodene ganske raskt. Vi må bare øve nok, mener han og ser på bort på sin nye elev.
– Yes, oder ja, svarer Ivan og smiler igjen.

Fisk eller sjokolade?
– Liker du sjokoladekake og fiskekake? spør Ivan nettredaksjonens mann mens uttalen glir forbi huslektorens strenge blikk.
Vi innrømmer at førstnevnte dessert står høyere i kurs enn matretten. Med Parnemann på laget blir det nok andre boller. For selv om håndballspråket er universelt, kommer man likevel ikke langt nok – om en avgjørende pasning må stå på vent, når det står 30-30 og 29:51 på måltavla.
– Da kan du ikke skrike etter han med krøllene, Ivan!
Det er derfor ØIF Arendal og våre nye spillere kan glede seg over å ha Helge Parnemann på laget. Da blir vi alle litt bedre hver gang vi møtes, – og Helge forblir ung til sinns.

PS: Hvis det skulle være noen språklige feil i denne artikkelen, får vel nettredaksjonen et aldri så lite lynkurs – med anekdoter og humor sammen med leksjonen – av ØIF Arendals faste huslektor, men det skal vi vel overleve.