Gjennom 2017 hadde ØIF Arendal gleden av å bli kjent med en skikkelig, jovial ukrainer. Nå sitter vår tidligere spiller corona-fast i hjemlandet og speider etter en ny klubb.

Oleg Macharashvili, her avbildet utenfor bostedet i hjembyen. Foto: Privat
Oleg Macharashvili, mot Fyllingen våren 2017

– Jeg har mange, sterke minner fra året i Arendal. Mine beste minner er selvsagt personene i og rundt klubben. Minnene på banen, minnene etter kamper, alle kveldene med bordspill og alle som hjalp meg som ny i klubb og by. En fantastisk tid for meg, og minnene fra Arendal vil alltid forbli sterke, sier den blide, joviale og ikke minst godt likte høyrebacken til oifarendal.no.

Hjemme igjen
Da han ankom ØIF Arendal før vårsesongen i 2017, fortalte han sin historie fra oppveksten i hjembyen Zaporizhye i Ukraina, de harde kampene som utspilte seg like ved – og ikke minst forskjellen på det å vokse opp i det som var Sovjetunionens kornkammer vs. livet i Arendal og Norge. Konflikten – eller krigen – i Øst Ukraina har fratatt mange mennesker et godt liv og utsikter til et liv verdt å leve. Konflikten – eller krigen, handler i stor grad om den russiske okkupasjonen av Øst-Ukraina – der ukrainerne er delt mellom hva man støtter. Nå er det noe roligere, men urolighetene kommer ikke til å gå over av seg selv, tror han.
– I hjembyen min er det rolig, men problemene i øst fortsetter. Det vil ta lang tid før dette går over, sier Oleg.

I hjembyen min er det rolig, men problemene i øst fortsetter. Det vil ta lang tid før dette går over

Oleg Macharashvili, tidligere ØIF Arendal-spiller

Sennep
Selv om forholdene for ukrainske håndballtalenter på 90-tallet var langt dårligere enn hva norske talenter har av forhold og struktur rundt seg, tok Oleg store steg og fikk kontrakt med landets beste lag, ZTR Zaporozhye. Siden spilte han for to andre ukrainske klubber, før han dro til Romania og videre til polsk håndball. Deretter dro han tilbake til hjemlandet før ØIF Arendal ble hans arbeidsgiver gjennom 2017. På våren 2018 reiste han til Falk Horten, før han dro videre til sennep-byen Dijon i Frankrike på nivå to. Forrige sesong spilte han ikke håndball, fordi corona-situasjonen har gjort det nærmest mulig å finne nye klubber.


– Nå bor jeg i hjembyen, trener med gamleklubben for å holde kroppen klar i tilfellet jeg får en sjanse til å spille et eller annet sted. Det er ikke bra å ikke få spilt håndball, men jeg tilbringer mye tid med mine foreldre. Jeg koser med sammen med dem, siden jeg tidligere ikke har hatt samme mulighet når jeg spilt håndball i Europa, forteller han videre
I det nevnte intervjuet med Agderposten i 2017, fortalte han om søstera som dro til Kina på grunn av problemene i hjemlandet.

Rask håndball
Selv om oppholdet i fransk håndball var en god opplevelse for vår tidligere høyreback, likte han likevel den norske måten å spille på bedre.
– Den største forskjellen på fransk og norsk håndball, er at norske lag spiller raskere og løper mer enn i Frankrike. Norske spillere tør ofte å ta større risiko. Det likte jeg veldig godt, da jeg spilte i både ØIF Arendal og Falk, sier 34-åringen.
Selv om vår ukrainske venn neppe blir å se i ØIF Arendal igjen, tror han likevel at klubben kan nå bli en fast deltaker i de beste europacupene fremover.
– Jeg tror Arendal har gode sjanser til å kvalifisere seg til det gode selskap i Europa. Det er mange i klubben som vet hva som må til, sier Oleg videre og avslører:
– Jeg følger klubben på handball.tv og på nettsidene. Det kommer jeg alltid til å gjøre. Tiden i Arendal og Norge var veldig fin, sier han videre.

Gir ikke opp
Som nevnt trener han med gamleklubben for å holde håndballformen vedlike. En ny og siste opphold i Europa eller andre steder har han ikke gitt opp.

Oleg Macharashvili håper på en siste proffkontrakt. I mellomtiden holder han seg i form på treningsstudio. Foto: Privat

– Selv om jeg er 34 år, føler jeg at kroppen har noen år til før alderen tar meg. Om jeg må jobbe litt ved siden av en ny kontrakt, får det bli slik.
Hvis ikke, kan en trenerkarriere være aktuelt.
– Det var faktisk i Arendal jeg for første gang fikk erfaring som trener. Om jeg går den veien, kan jeg bli i håndballen i mange år til.

For som innbarkede håndballkjennere vet: Det har kommet mang en håndballtrener fra Ukraina på verdensscenen. Oleg kan bli den neste.

PS: Oleg er så langt den eneste spilleren med ukrainsk pass som har spilt i ØIF Arendal.