Dagen er lørdag. Datoen er 25. september. Året er 2009. Nedeneshallen er stappfull. Stemningen er ellevill. ØIF Arendal skal debutere på hjemmebane i eliteserien. Motstander er nettopp Sandefjord!

Man skal ikke være spesielt nostalgisk for å få gode minner når det er Sandefjord som kommer til Arendal. Men for nostalgikerne blant oss er det høytid. Tiden i Nedeneshallen hvor svetten som lå på banen langs sidelinjen like godt kunne være fra en ellevill, heiende, nærmest salig Helge Nilsen fra tribunen som den kunne være rent av en hardtkjempende Preben Vildalen. Ja, strengt takk kanskje også mer sannsynlig Preben?

Det var dagen da landslagstreneren het Robert Hedin og hvor han var mektig overrasket over at hans gamle elev i Bundesliga-klubben TuS-N-Lübbecke, Harald Johnsen, hadde gjort combeback i ØIF Arendal-drakta.

Det var dagen da Agderposten strålte over av stolthet og ba gutta på banen bare å senke skuldrene og slippe seg løs.

Det var også dagen da Preben Vildalen skulle møte gamle klubbkamerater fra Sandefjord.

Det var en usedvanlig stolt dag for familien Øygarden. Arne Øygarden ante ikke hvor mange dugnadstimer han hadde lagt ned for å hjelpe det som kanskje var Nedeneshallens stolteste mann. Hans egen sønn Kjetil Øygarden som villig vekk fortalte at eliteseriespill var planlagt på søvnløse netter. Eller som Agderposten beskrev det hele på avisens forside samme lørdag, Kjetils eventyr!

Og etter kampen var det en rørt Preben Vildalen. Han skulle hjem å se på tekst-tv (!). Nei, forresten. Han skulle ikke det. Han skulle hjem å ta bilde av tekst-tv!

For nyopprykkede ØIF Arendal klatret rett til topps på tabellen med seier 27-24 over nettopp søndagens motstander Sandefjord!