Kristijan Jurisic spilte for langt mer enn 2 poeng i dag. Han spilte nemlig for sin tidligere trener, som nylig døde, Sergej Demidov.

Dagens kamp var ekstra spesiell for Kristijan Jurisic. Han hadde bestemt seg for å hylle sin tidligere trener, Sergej Demidov, som døde tidligere denne uken. Som spiller var Serjei én av verdens beste, som trener har han hatt stor innflytelse på norsk håndball. Nå forteller Kristijan om forholdet han til sin gamle trener.

– han var treneren min i 4 år på videregående, og var en viktig faktor for at jeg har nådd det nivået som jeg har gjort.

Han forteller hvordan det hele var på fredag når han fikk beskjeden om Demidovs bortgang.

– Jeg kom hjem fra treningen og gjorde meg klar til nyheten om at jeg hadde re-signert. Men så fikk jeg nyheten om at Sergej hadde gått bort. Det var skikkelig tøft og re-signeringen ble glemt i det hele. Det ble til at jeg satt hele kvelden på telefon med venner og kjente av både meg og Demidov. Så jeg bestemte meg for at dagens kamp, så skulle jeg hylle han med en god kamp.

For i dagens kamp var Kristijan Jurisic redninger svært avgjørende ved flere anledninger.

– Det var en ordentlig slitekamp, samme som i fjor. Vi får kamp helt inn til døren og det er bare rutine og samholdet i laget som gjør at vi ror det i land.

Han utdyper hvordan han selv følte kampen var.

– Jeg følte generelt gjennom kampen at jeg hadde noe mer å spille for enn de to poengene. selv om jeg fikk en litt dårlig start så klarte jeg å holde på roen, noe som sakte men sikkert gjorde at jeg kom inn i det igjen. Det er litt typisk han, dette å være rolig i avgjørende øyeblikk. Det er noe som jeg er veldig glad for han lærte meg, og noe som jeg kanskje mer enn noengang følte på i dag. Nå etter kampen føler jeg meg litt utslitt, det var en del tanker som gikk igjennom hode. Det ble litt fokus på det merket jeg, dog også under kampen. Det hjalp heller ikke det at dette var en tøff kamp på en vanskelig bane. Kampen i seg selv var vanskelig og frustrerende, men vi klarte å hente oss inn. Det var mye rot på slutten der som krevde mye energi. Så nå er jeg rett og slett sliten.

Men selv om han nå føler seg utbrent, så er han i godt humør, for han står igjen og føler at ga en verdig hyllest til Sergej. Det var også ØIF Arendals spillerbørs jury enig i. Les mer om den her.