Med gårsdagens varslede oppmykning for fullkontakt barneidrett innenfor eget lag og med inntil 20 personer, er barne- og ungdomsidretten på vei mot en mer normal situasjon. I alle fall treningsmessig. Kanskje kan det også gi håp om seriestart for eliten i august?

Det er på ingen måte enkelt å være idrettsleder om dagen. Uforutsigbarhet i alle type rammebetingelser gjør at det meste er gjetning. Mer eller mindre kvalifisert. Både hva gjelder økonomiske rammebetingelser og hva som gjelder sportslige muligheter.

Da er det i alle fall svært behagelig å se at det stadig gjøres oppmykninger som skaper mer optimisme om en mer normal situasjon også for topphåndballen om ikke altfor lenge.

Les også: – Sjekk de nye draktene og hør hva ordføreren sier!

skarpnes annonse

Riktignok må all aktivitet og kontakt for barn og unge ennå være innenfor samme gruppe og kampaktivitet ligger ennå frem i tid. Det er kanskje å forvente at det åpner for de yngste først. Regjeringen har så langt lagt ett skille ved 19 år.

Elitefotballen er i gang fra 16. juni. Der er det innført strengere smitteverntiltak enn håndballen klarer å imøtekomme. Dessuten vurderes håndball både som innendørsidrett og fullkontaktsidrett, med en annen risikovurdering enn fotball. Heldigvis har vi derfor ennå tid til sesongen skal starte.

At det åpnes for jobbreiser i de nordiske landene er også et signal om noe som vil vedrøre håndballen. Blir det Europacup i år? Og kan kvalifisering starte så tidlig som i slutten av august?

Igjen snakker vi om gjetninger. Men at vi både skal kunne reise over det meste av Europa, samt spille fullkontaktshåndball i disse landene allerede i august når kvalifiseringen starter, det er i alle fall optimistisk. Men kanskje er det nettopp lov til å være optimistisk nå som vi ser at idrettens rammebetingelser slippes opp?

Les også: – Her er forutsetningene for start i august

Fremdeles er det viktige og uavklarte forhold som vi ikke vet noe om. Og en av de største er selvsagt, hva med publikum? Det vil åpenbart være dramatisk stor forskjell om vi får spille med publikum eller ikke. Eller dersom det blir begrensninger, hvilke begrensninger må vi leve med?

Et par ting er i alle fall helt sikkert. Det er lov å være optimistisk. Det er lov å håpe på seriestart. Vi beveger oss mot noe som blir en ny normal. Og viktigst av alt, vi må sørge for gode hygienetiltak. Vi må alle bidra fremdeles, slik at det ikke blir en ny «lock down». Det kan nemlig bli mer krevende enn toppidretten setter pris på…