«Krisepakken» treffer ØIF Arendal svært dårlig…
Regjeringens krisepakke til idretten på 700 millioner for mars og april, har så mange begrensinger at den til slutt treffer ØIF Arendal svært dårlig.
Norges Idrettsforbund har varslet at rammene for idrettens redningspakker servert fra regjering og storting, ikke er store nok. Tidligere har NIF-topp Karen Kvalevåg (54) ,gjennom VG, sagt at hun håper de som har råd til det, fortsetter å betale treningsavgiften til det lokale idrettslaget – selv om haller og fotballbaner er stengt over hele landet.
Nå viser det seg at ordningen dekker svært lite og langt fra bortfall av for eksempel treningsavgifter som NIF-toppen refererte til. For når «krisepakken» nå har kommet på bordet inneholder den så mange begrensinger at ØIF Arendal og flere andre toppklubber i håndball, ikke vil få anledning til å få dekt mye av sine reelle inntektsbortfall for mars og april. Langt mindre får hjelp med likviditetsutfordringene som stopp i all aktivitet har medført.
– Om det er regjering, departement eller Lotteri- og stiftelsestilsynet som har utarbeidet retningslinjene vet jeg ikke, forteller daglig leder i ØIF Arendal Bjørn-Gunnar Bruun Hansen. Men jeg kan ikke forstå at ordningen nå treffer slik som intensjonene har vært, fortsetter han.
Her er tapte inntekter det ikke kan søkes kompensasjon for
- Tapte inntekter fra planlagt salg av mat og drikke.
- Tapte reklame/sponsorinntekter.
- Kostnader laget eller organisasjonen hadde hatt uavhengig av om arrangementet ble avlyst, stengt eller utsatt.
- Arrangementer som ikke er åpne for allmennheten.
- Arrangementer som organisasjonen ikke selv skulle arrangere.
- Tapt billettinntekt og deltakeravgift eller merutgifter som i den gjeldende perioden samlet utgjør mindre enn 25.000 kroner for arrangøren.
- Arrangører som mottok 60 prosent eller mer av sine inntekter fra offentlige tilskudd i 2019, har ikke rett til kompensasjon etter denne forskriften.
– Idrettene har sine særegenheter. Det medfører at inntektsgrunnlaget for fotball, håndball og ishockey er veldig forskjellig. Håndballen har sine hovedinntekter gjennom sponsorater. I ØIF Arendal utgjør den nesten 60% av omsetningen. Billettinntektene utgjør 8% av den samme omsetningen. Det er klart at en ordning som da bare kompenserer for tapte billettinntekter og deltakeravgifter, den gir dermed svært dårlig kår for ØIF Arendal.
– For det første er det kun 1 av 5 hovedinntektskilder for toppidretten som kompenseres. Det er tapte billett- og deltakerinntekter. Og det gjelder for kun for arrangementer som har vært planlagt gjennomført innenfor ordningens ytre datoer 5. mars 30. april, og blitt avlyst, stengt eller utsatt som følge av påbud fra helsemyndighetene.
Det betyr at for eksempel tapte inntekter for aktiviteter som kommer senere, men hvor inntekten normalt kommer i mars/april ikke blir dekt. I alle fall ikke i denne sammenheng.
– Det er åpenbart at dette får store konsekvenser. Vi mister all omsetning i forbindelse med sluttspillet. Her ligger billettinntekter som vi kan søke kompensert. Men for håndballen så utgjør også kioskinntekter ved slike arrangementer en betydelig inntekt og i flere kamper mer enn de såkalte «walkup» billettinntektene på kampdag. Kioskinntekter, eller bortfall av disse, blir ikke kompensert. Vi taper også penger på sesongkortsalg som var planlagt i denne perioden og selvsagt alle likvidene vi skulle fått som følge av de aktiviteter hvor salget skjer i mars og april, men selve aktiviteten er planlagt senere.
– Summen av dette rammer likviditeten med dobbel og tredobbel styrke, forklarer han.
Det står på Lotteri- og Stiftelsestilsynets hjemmesider at det må kunne dokumenteres budsjetterte billettinntekter og/eller deltakeravgifter for det konkrete arrangementet og budsjetterte kostnader for det konkrete arrangementet. Ordningen åpner ikke for arrangementer som ikke var planlagt at skulle finne sted innenfor det gitte tidsrommet, og dermed ikke for varig, ordinær drift eller aktivitet.
Den største bekymringen ligger imidlertid til hvordan det fremtidige sponsormarkedet ser ut.
– Det er helt klart at det er næringslivets situasjon etter corona som er den avgjørende faktoren på hvordan vi kommer igjennom denne omstillingen.
– For de idrettene som har større del av sine totalinntekter gjennom billettinntekter er det åpentbart at ordningen vil falle mye bedre ut. Vi har spilt inn våre tanker om dette både til Kulturdepartementet, til Lotteri og Stiftelsestilsynet og til Norsk Topphåndball. Og vi håper at fremtidige «krisepakker» har andre innretninger.
Ikke helt svart
Helt svart ser imidlertid ikke ØIF Arendals daglige leder på situasjon.
– En ordning som åpenbart treffer godt er permitteringsordningen. Klubbens totale lønnskostnader utgjør 54% av omsetningen. Og selv om ikke alle er permittert 100% betyr det at vi har redusert kostnadene betydelig når de fleste er permittert. Og vi reduserer selvsagt også endel andre kostnader når aktiviteten er lav.
– Men det å permittere er ikke noen ønsket løsning. Det er bare en helt nødvendig ordning nå og for at klubben skal komme igjennom den perioden vi er i. Vi ønsker så fort som mulig å kunne avvikle eller redusere denne. Men til dette har altså «krisepakken» truffet alt annet enn godt i sin første versjon.