Aldri har breddetrenerne vært viktigere enn de er nå!

Presset er stort på regjeringen for å åpne breddeidretten for fullt. Og det med stor grunn. Noen velger å fronte frustrasjon i avisoverskrifter, andre gjør en bunnsolid jobb på «bakrommet»! I det perspektivet har aldri breddetrenerne vært viktigere enn de er akkurat nå!

Det er utrolig vanskelig å forstå den prioriteringen som regjeringen og stortinget legger opp til når det kommer til gjenåpning av storsamfunnet. Og det er svært vanskelig å forstå logikken i hva voksensamfunnet får lov til og hva breddeidretten blir nektet.

Å gjøre som John Arne Riise gjør seg til talsmann for nemlig å «gi faen» i coronarestriksjonene er ikke veien å gå. Idrettens «samfunnskontrakt» skal selvsagt overholdes også i krisetider. Og en slik sivil ulydighet undergraver ikke minst det alvoret som vi tross alt har hengende over oss. Til syvende og sist så er det to faktorer som gjør at det ikke er amerikanske tilstander i Norge.

1. Regjeringen og Stortingets tiltak for å stoppe smitte
2. Befolkningens lojalitet og etterfølgelse av disse tiltak

Det er absolutt ikke lurt å endre på noe av dette. Og idretten bør ikke gå foran med å bryte ned oppslutningen rundt myndighetenes smittevernstiltak. Uansett hvor uenige vi måtte være.

Det vi i steden bør gjøre er å hylle alle de frivillige trenerne som gjør en dønn solid jobb på «bakrommet» i disse tider. Det er mange av dem. Trenerne som tar på seg en større oppgave for at «sine» spillere ikke skal falle fra. Eller kanskje vel så viktig, at ikke mange breddeutøvere faller for andre fristelser enn de sunne verdier som idretten representerer.

En av de fantastiske «virkningene» som idretten har på sine utøvere, er at de holder dem opptatt. Det er mange, mange foreldre som er utrolig takknemlig for den jobben som idrettslederne gjør og som gjør at oppvoksne generasjon er opptatt med idrett i helger. Spesielt helger.

Årsaken er åpenbar. For en alternativ aktivitet til idrett i helger og om sommeren spesielt kan være festing. Dessverre involverer festing også altfor ofte rus.

Det er en av mange grunner til at vi bør hylle trenere og ledere som nå holder i gang aktivitet sommeren i gjennom. Uten å kunne by på så mye som en treningskamp. Borte er hele turneringssesongen. Ikke en gang private treningskamper kan brukes som motivasjon for holde engasjementet blant breddespillere oppe.

Akkurat derfor blir trenerne viktigere for norsk idrett, og for stor-samfunnet, enn de noen gang har vært.

Øyestads rekrutt-trener Kjetil Øygarden er en sånn, han holder treninger sommeren igjennom uten stopp for sin treningsgruppe. Ofrer egen ferie og utvider trenerrollen til også å bli en fritidsleder.

Det er i disse tider at Kjetil og hans trenerkollegaer, de som nå gjør tidenes idrettsdugnad, fortjener å bli heiet på!

Så er det å håpe at Erna Solberg og hennes rådgivere med Abid Raja i spissen, forstår hvor viktig idrettsbevegelsen er. Det er på tide å åpne breddeidretten. Det haster. Så får man heller stenge ned annen aktivitet om summen skulle bli for mye!