I 2007 rykket ØIF Arendal ned til nivå tre i norsk håndball. I dag kan man skape historie ved å spille seg inn i et celebert europeisk selskap. Og ja, det er mulig selv om budsjetter, meritter og odds på fransk seier på forhånd er som de er.

ØIF Arendal er en som en stor familie. Her smiler vår egen Jørg William Fiala Gjermundnes sammen med sin biologiske familie etter kampen mot PAUC sist tirsdag.

For å ta en lang historie kort: Det berømmelige juleselskapet hos Øygardens i romjula 2006 var startskuddet. Våren 2009 rykket klubben opp i eliteserien og 2014/2015 farget toppidrettshungrige austegder Oslo Spektrum og den norske eliteserien med to gull. Seriemesterskapet ble gjenskapt sesongen etter og i 2018/2019 kunne Sondre Paulsen & co løfte klubbens tredje seriemesterskap. Våren 2020 måtte klubben gå til det drastiske skritt å permittere spillergruppa og administrasjon. Det samme skjedd i vår. Hvem husker på det nå? For sesonginnledningen har vist at hardt arbeid over tid ikke er noe en organisasjon glemmer ved motgang. Det er i motgang man blir sterkere. Det er ingen floskel. Og sist fredag kom nyheten om at landet var klar for gjenåpning etter halvannet år med en kollektiv lammelse av hvem vi er, hva vi er og en stille oppsmuldring av fellesskapet som lim både i kultur, idrett og næringsliv.

Men vi sto sammen. Landet viste seg fra sin beste side. Norge står godt – om ikke best rustet til å møte post-corona perioden. Det er optimisme på mange fronter, selv om ettervirkningene ikke skal tas enkelt på. Men, det har kostet. Mange skjebner lider i det stille. Derfor er det ekstra inspirerende og motiverende for alle som jobber for at ØIF Arendal skal skape begeistring og hverdagslykke gjennom håndballfester og opplevelser, der alle som vil kan kjenne på identiteten det er i å stå sammen. Det spiller ingen rolle om hvem man er. Vår håndballfamilie står alltid klar til å være der for deg. Sammen om noe mer enn bare å komme seg gjennom en pandemi, hverdag eller livet generelt. For idrett handler om felles opplevelser. Jeg er sikker på at alle arendalittene og egdene som marsjerte gjennom Karl Johan i romjula 2014 aldri glemmer samholdet den gang. At man i tillegg vant cupfinalen mot Bodø gjorde ikke opplevelsen noe mindre sjelssettende.

I kveld kan våre fantastiske representanter skape ny historie i klubben. Sist tirsdag kjempet våre menn alt hva remmer og tøy kunne tåle i hjemmekampen mot det franske stjernegalleriet PAUC. Det endte 27-27. Ja, spillerne i denne klubben leverte også to solide matcher mot Nantes i samme situasjon høsten 2019. Vi tapte med ett fattig mål sammenlagt. Ett mål sammenlagt!

For selv om franskmennene har en arena med plass til 6000 tilskuere, et budsjett nær 60 millioner – nær 4-gangen vårt eget, spillere som tjener millioner og ikke minst har vegger fulle av edelt metall – etter å ha vunnet det meste håndballspillere kan, så er håndball og idrett fortsatt en arena der man kan skape historie selv med færre økonomiske ressurser. Våre rivaler i Elverum har allerede brutt lydmuren og spiller jevnlig i Champions Leauge. Mot selve symbolet på europeisk topphåndball, Sander Sagosens tyske klubb THW Kiel, ga Børge Lunds menn tyskerne kamp til døra. Det er imponerende. Mer er det ikke å si.
Men årsaken til at norsk herrehåndball har slått ut i full blomst etter EM i Polen i 2016 og siden hvert eneste mesterskap, startet for nær ti år siden. Da startet NHF et prosjekt som ble kalt Rio 2016, ledet av tidligere landslagstrener Harald Madsen. Målet var å finne talenter med spesielle egenskaper og legge ressurser på bordet for å løfte dem opp og frem.

I årene som fulgte strammet NHF også inn kravene til arrangement, arenaer og klubber. Håndball-Norge skulle profesjonaliseres. Landslagstrener Christian Berge skrøt mandag av både ØIF Arendal og resten av klubb-Norges revolusjon i forbindelse med langtidssigneringen av Jørg William Fiala Gjermundnes. ØIF Arendal har jobbet beinhardt i mange år med visjonære planer. Det råder også en optimisme i Arendal som bare venter på slå ut i full blomst. Man ser alltid et eller to steg fremover. Det samme gjør våre samarbeidspartnere som har stått oss bi gjennom pandemien. Vi vil noe sammen. Vår daglige leder melder støtt og stadig om samarbeidspartnere som fortsetter, nye som kommer til og ikke minst fellesskapet som en fellesnevner for engasjementene. Vi vil noe sammen! Det er det beste utgangspunktet for videre vekst, uavhengig av hvordan kvelden i kveld ender. For vår tid kommer, enten i kveld eller neste år. Eller året deretter. For resultater er ikke et resultat av flaks og tilfeldigheter, men av stadig økende profesjonalisering og vilje til å bli bedre hver eneste dag. Det er ikke uten grunn til at vårt mantra er #LittBedreHverGangViMøtes.

Elverums prestasjoner er allerede nevnt. I Trondheim planlegges det etter sigende en storsatsing. Drammen har neppe tenkt å la de tre klubbene stikke fra. Selv om Kristiansand foreløpig står poengløse i Rema 1000-ligaen er planen noen mil sør for oss klar. De vil noe. I sum betyr dette at flere klubber og byer vil. Når flere vil skapes en konkurranse både på banen og på klubbkontorene som skaper fremgang. Ingen vil bli nummer to.
Så når ØIF Arendal har planer om å spille i Europa hele året, Elverum har ambisjoner om å komme videre fra gruppespillet i Champions League, landslaget skal kjempe om medaljer, europeiske toppklubber får stadig flere norske spillere i troppene, antall publikummere øker og ikke minst: spillerne i Norge trener mer og mer profesjonelt enn noengang, da vil det komme resultater på løpende bånd. Spørsmålet er ikke om de kommer, men når de kommer.
Det har skjedd en revolusjon det siste tiåret. De fleste klubber med respekt for seg selv er tilknyttet kompetansemiljøer utenfor egen klubb. Vi i ØIF Arendal har en tidligere tikjemper i OL ansatt som fysisk trener og samarbeidet med Olympiatoppen er å så vidt i gang. Muligheten for å restituere slitne kropper øker i takt med budsjettene. Det er slike ting som skaper rammebetingelser for suksess.

Arbeidet som ligger bak revolusjonen i norsk herrehåndball startet ikke i sesongoppkjøringen i august. Den startet lenge før det. Langsiktighet og økende profesjonalisering er stikkordene står som bautaer bak våre gutter i kveld. Derfor er det ikke umulig at ØIF Arendal skaper historie i kveld.

Selv om budsjettene og merittene mellom kveldens kamphaner ikke kan sammenlignes, behøver det ikke å bety at det blir lett match favør William Accambray og de andre franske spillerne. For er det noe man ikke kan kjøpe for penger, så er det samhold. Og der er vi best. For som alle vet: Det kreves et sammensveiset håndballklubb for å fjerne ei eik som ligger over veibanen. Da nytter det ikke å være alene.

Lykke til i kveld, gutter! Dere kan faktisk skape ny historie i kveld. Dere skal bare flytte et veltet tre. Bak dere står en hel håndballfamilie full av supportere og samarbeidspartnere som heier taktfast. På den andre siden ligger nye eventyr.

Kommentaren er skrevet av ØIF Arendals nettredaktør.