Evensen: – Altså, det holder med halvannet år uten å spille kamp

Om få uker kjører André Jørgensen Hofstøl og Luka Panza i gang oppkjøringen mot neste sesong. Det er i allefall én spiller som er mer enn klar for å komme i gang. Nå er det rett og slett nok, melder Adrian G. Evensen.

-Altså, nå er det halvannet år siden jeg sist spilte en obligatorisk håndballkamp. Kroppen er som ny – og jeg er klar for å kjempe om spilletid. Vær du trygg. Nå er det nok med styrketrening og løpetrening. Nå verker kroppen etter å komme i gang med ball i hall, melder Adrian G. Evensen.
Ordet å verke har i denne sammenheng dobbel betydning for 20-åringen, som er en ektefødt ØIF Arendal-gutt fra barnsben av.

Vilje
For over fire år siden begynte han å slite med en rygg, som viste seg å bli en lengre historie med prolaps. Så kjempet han seg tilbake igjen, fikk proffkontrakt med ØIF Arendal – før et vondt kne ikke bare viste seg å være et vondt kne; menisken var trøblete. Da han var i ferd med å trene seg opp og komme delvis tilbake i godt gammelt slag, veltet corona-epidemien inn over kongeriket. Det har med andre ord ikke stått på motgang for høyrekanten, som i en alder av 20 år burde ha fått nok spilletid på rekruttlag og juniorlag de siste årene. Selv om skadene gang på gang har satt ham tilbake, er tanken om å gi opp aldri vært innom frontallappen.
– Jeg har bestemt meg for å bli god. Da kan jeg ikke legge meg ned å sutre over det jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg kan kun konsentrere meg om det jeg får gjort noe med, og det er opptrening og fysisk trening. Dette er ikke vanskelig – om man først har bestemt seg for å bli god, sier mannen med stå-på-viljen mangt et talent i ungdomsårene aldri fant frem til nede i kjelleren

Gener
Som de fleste arendalitter vet kommer halvparten av genmaterialet fra den tidligere Øyestad-kjempen Ole O. Evensen. Hans vinnerinstinkt har antakelig kommet godt med på den – eller de – lange opptreningsreisene sønnen har kjempet seg gjennom.
– Hva er rådet ditt til talenter som skal ta steget fra ungdomshåndball til elitehåndball?
-Du må ville. Du må aldri gi opp. Du må tåle å sitte på den benken til du blir møkk lei. Du må trene hardt. Du må trene når alle andre ikke gjør det, og du må aldri gi opp når det er som tyngst. En dag kommer belønningen, og da må du være klar, ramser han opp som den største selvfølgelighet.
Han er også tydelig på at man ikke kan klage på annet enn egen innsats om man møter motgang.
– I min verden må man ta en god runde meg seg selv, for å se om man kan bidra med noe i en eliteseriegruppe. Hvis svaret er ja, så kjører man på. Hvis svaret er nei, så får man finne noe annet å gjøre. Toppidretten er enkel og hard sånn, sier han åpenhjertig.

Ikke pushet
Evnen til selv å stake ut egen kurs og finne egen motivasjon går ofte igjen som en sentral faktor for hardt satsende talenter som slår gjennom.
– Det har aldri vært noe press fra mine foreldre. Hadde det vært et sterkt press, vet jeg ikke om jeg hadde sittet her nå og vært klar for å fighte om hvert minutt spilletid som er mulig å få. Det eneste presset jeg føler på – er mitt eget. For nå får det være nok skader på meg for en stund. Nå er kroppen superklar for alt som har med håndball å gjøre. Det handler om å bli litt bedre hver dag. Det er mitt eget ansvar, avslutter Adrian G. Evensen overfor oifarendal.no.

Hva mer kan kreve? Antakelig ingenting annet. For før eller siden vil vår lovende høyrekant gripe sjansen – og han kommer antakelig ikke til å se seg tilbake.

PS: Planen er at ØIF Arendal kaster i gang oppkjøringen mot 2021/2022-sesongen rundt 1. juni.