Denne sesongen startet nesten på verst tenkelige vis. Tap mot Haslum (serie), tap mot Bækkelaget (serie), tap mot Fyllingen (cup) og nok et tap mot Fyllingen (serie). Allikevel er vi bare ett eneste mål, i fire kamper på rad, unna tidenes ØIF Arendal høst!

Alle er klar over det. I toppidrett er det marginale forskjeller mellom det å lykkes og total fiasko. Det er årets ØIF Arendal-høst et virkelig godt eksempel på.

I oktober var selvtilliten like lav som prestasjonene var svake. Så reiste vi til Island og brukte Europacup-kampene til å «finne oss selv igjen». Siden da har laget ikke vært til å kjenne igjen! Bedre enn noen gang i ØIF Arendal-historien!

Prestasjonene mot HBC Nantes er utvilsomt de største sportslige prestasjoner som noe ØIF Arendal-lag noen gang har levert. Deretter har det vært to utrolig jevne og svært spennende uavgjort-kamper mot henholdsvis Elverum og Drammen.

Det beste med alle de gode prestasjonene er at det er ingen i ØIF Arendal som føler at vi har brukt disse kampene til å ta ut makspotensialet i spillegruppa i laget. Tvert i mot. Når man hører både spillere og trenere omtale alle kampene hører man rett ut om til dels store forbedringspotensialer i dem alle.

Og akkurat her ligger minst to-tre svært spennende aspekter.

Gutta og trenerne gikk inn i sesongen med forvisning om at aldri hadde man spilt på et lag med flere gode spillere enn det var i årets tropp. Og aldri hadde man vært så godt trent. Det var uttalelser som det selvsagt, etter de først kampene, var krevende å bli konfrontert med. Men som både trenere og spillere stod godt i. Forklaringen den gang var at dette ville løsne. Noe det så til de grader er dokumentert i de siste kamper som laget har spilt.

Det andre perspektivet er det mest spennende. Og det kan beskrives enkelt og med et spørsmål. Hvor gode er vi når potensialet tas fullt ut?

Det er spennende fordi, starten på årets sesong til tross, det er fremdeles mulig å gjøre denne sesongen til tidenes ØIF Arendal sesong! I Europacup er det satt en form for klubbrekord. I NM har vi spilt falitt. I serien har vi nå servert jobben over til andre å ta de nødvendige poeng fra våre argeste motstandere, samtidig som vi må gå ganske så feilfritt for å bli seriemestre.

Til sist i årets sesong kommer sluttspillet. Og nettopp der ligger muligheten til å gjøre årets sesong, i god kombinasjon med en allerede fantastisk E-cup prestasjon, til tidenes ØIF Arendal-sesong. Det kommer ikke til å bli lett. De fleste holder både Elverum og Drammen foran oss. Det kan vi godt forholde oss godt til. For vårt mål må være enklere enn som så, det må være å ta ut det fulle og hele potensialet når det gjelder som mest…

Det tredje perspektivet er de vanvittig små marginene som skiller mellom suksess og fiasko. Det viktigste vi kan ta med oss fra denne høsten ligger nettopp her. Hvor inderlig små marginene er i toppidrett. Det betyr at det må legges ennå mer fokus på enda flere små, men særdeles viktige, detaljer. Det handler om alt fra søvn, mat og restitusjon til logistikk ved bytter og klare tanker når kamper skal avgjøres. Og mer til.

For denne høsten har vi vært «helt på bunn» og vi har samtidig bare vært fire scoringer unna måloppnåelse – den som blinker der langt fremme i året 2024!

Vi må også lære mye av begge kampene mot Elverum og Drammen hvor vi hadde/kunna hatt matchballer og hentet alle poengene hjem. Og mot HBC Nantes når vi ledet vi bortekampen da kort tid gjenstod, men endte med ett målstap. En veldig avgjørende periode for hele oppgjøret.

Disse fire målene uttrykker på mange måten den neste etappen vi må gå om klubben skal bli en av Nordens 3-4 beste klubber. Det blir ikke noen enkelt oppgave!

For den neste etappen i utvikling kommer til å krever mer av oss enn det vi som klubb allerede har gitt for å komme ditt vi er i dag. Målsettingen har styret allerede servert oss. ØIF Arendal skal bli en av Nordens beste herrehåndballklubber. Ditt er det et godt stykke ennå, men heller ikke altfor langt! I høst var vi kanskje bare fire scoringer unna?