Jaaadaaaaaa!

Det er bare å være dønn ærlig – det gjør forferdelig vondt å tape håndballkamper. Innledningen på årets seong har vært en ørkenløs vandring i «smerte». Og nettopp derfor kjennes smaken av slike seiere så inderlig godt – derfor blir det eneste faglige utrykket JAAAAAAAAAAAA!

Glem tabeller, glem Norgesmesterskap, glem absolutt alt som handler om «så langt i sesongen»-analyse. Bare kjenn på den fantastiske følelse av å slå tilbake. Kjenn på hvordan det er når vi virkelig spiller håndball igjen.

Det er ikke overraskende at dette er toppnivået. I den grad det er toppnivået da… Gutta har sagt det hele veien, vi er bedre trent enn noen gang. Vi trener mer enn noen gang. De har hatt fantastiske treninger hele tiden.

Det er bare i kamp det ikke har villt seg.

Så bruker man altså Europacup-kampene til å spille seg i form. Spille på seg selvtillit og ikke minst vinne kamper igjen. Sender Halden hjem med 10-mål i baken. Allikevel kjenner man «eimen» av, er vi virkelig friskemeldt?

Kan vi allikevel falle tilbake til fordums «bunn-nivå»?

Vel, det er bare å se på Elverum mot Nærbø for eksempel. Eller uansett hvor du ser. I Rema1000-ligaen er alle i stand til å slå hverandre.

Og det er akkurat her ØIF Arendals utfordring ligger. Nå.

Vi har brukt opp vår kvote med «tap som ikke skal komme». Vi må levere og bekrefte nivået fra Kolstad-kampen i hver kamp fremover.

Runar førstkommende søndag blir en skikkelig utfordring for våre gutter. Runar gleder seg sikkert stort over vår seier og håper at det betyr mindre revansjelyst, lavere tenningsnivå inn mot kampen mot dem.

Vi har ikke råd til å gi dem den gleden. Det trenger vi heller ikke, for vi har visst oss selv og alle andre at vi er et forbasket godt håndball-lag. Nå skal vi gjenta den prestasjon i hver eneste kamp fremover.

Da kan det bli moro da!