Håndballdelegater er tidvis en mer utskjelt «yrkesgruppe» enn dommere. Og i mange anledninger med god grunn. Klubbene som får delegatene på besøk, betaler ganske mye penger i løpet av en sesong for nettopp deres tjenester. Er delegatene verd denne «investeringen»?

Sett i lys av flere spesielle hendelser siste tiden. Toppet av oppgjøret mellom Fana og Byåsen hvor sistnevnte lag avsluttet kampen både i angrep og forsvar med en spiller for mye på banen uten at dommere og delegat oppdaget dette, så er det lov og betimelig å stille seg dette spørsmålet.

ØIF Arendal spilte Europacupkamp i Tyrkia forrige høst og ble utsatt for sabotasje. Både delegat og dommere snudde «det døve øre» til og løy sågar i sine rapporter til det Europeiske Håndballforbundet. I alle fall om vi skal tro på lagets 14 spillere og 4 ledere på tur.

Sist bortekamp mot FyllingenBergen var hjemmelaget en spiller for mye på banen, uten at delegaten grep inn. Og akkurat i det Fyllingen mistet ballen på egen fot i angrep, blåste delegaten i fløyten for å «kjefte på» Luka Panza på ØIF Arendals benk. Dermed fikk Fyllingen beholde ballen.

Da ØIF Arendal spilte hjemmekamp i sluttspillsfinalen våren 2019 mot Elverum (som spiller i helhvite drakter), var det sågar to delegater i sekretariatet. Begge stilte med helhvite T-skjorter (!), til forveksling like Elverums spillere. Da ØIF Arendal gjorde oppmerksom på forholdet og spurte om de ville ha overtrekksvest, fnyste delegatene.

I Halden har ØIF Arendal vært med sosiale medier for å lage spennende innhold på Facebook og Instagram. Helt uten saklig grunn, ble våre representanter «jaget» opp på tribunen før kampen og fikk ikke stå i samme område som media forøvrig.

Saken er illustrert med dommerbilder, i mangel av bilder av delegater

Og de fleste av oss husker kanskje historien om våre islandske venner fra sist helg? De som måtte reise til St. Petersburg ens ærend for å skyte 7-meter konkurranse fordi delegaten ikke ville høre på dem når de påstod at det ikke skulle spilles ekstraomganger i den opprinnelige kampen. Men at det skulle skytes 7-metere direkte? Fordi delegaten ikke ville lytte, måtte islendingene altså reise tilbake fra Island til Russland bare for å skyte 5 7-metre. Heldigvis var det det Europeiske Håndballforbundet som plukket opp regningen. Og heldigvis vant FH Hafnarfjordur også 7-meter konkurransen i returoppgjøret, på returkampen…

Det finnes langt flere og sikkert noen verre situasjoner om dette å rapportere også. Så spørsmålet om man virkelig trenger delegater er så absolutt betimelig.

Og spør du ØIF Arendal er det åpenbare svaret, ja selvsagt trenger vi delegater.

Man skal ikke være altfor gammel for å huske tilbake til tider uten delegater i nasjonal og internasjonal håndball. Spesielt i Europacup var det tidvis konflikter og tilstander som vi absolutt ikke ønsker tilbake.

Det var ikke få ganger spillere kom tilbake fra kamper med draktene fulle av spytteklyser. Det var sabotasje på hoteller, rundt matservering, intern reise og dommere som man ikke så snurten av før kampen startet. Og hvor rykter om korrupsjon kanskje var mer enn bare tomme rykter?

Men det er langt mer enn i europeiske kamper at delegater har vært med på å utvikle håndballen positivt. Også i Norge har de en flott misjon. Og bidrar til utvikling i riktig retning.

Men det betyr ikke alt alt går sin gang på en god måte av den grunn. Det viser noen av de eksemplene vi nevnte innledningsvis. Og akkurat som spillerne, som dommerne og for den saks skyld trenerne, kan delegatene også har dårlige dager.

Saken er illustrert med dommerbilder, i mangel av bilder av delegater

At vi har langt færre vanskelige situasjoner å håndtere nå enn før, har vi ikke belegg for. Dog om statistikken finns, er vi helt sikre på at den er veldig positiv. Sågar tror vi at ordningen med delegater har bidratt til roligere lagledere med tilsvarende effekt på egne spillere på banen. Og større respekt for dommerne og dommernes oppgaver.

Saken fortsetter under bildet

Kamsponsorer ØIF Arendal vs Halden

Det har, etter vår oppfatning, blitt en større respekt for både lover og regler, motstander og fair play i håndballen. Nasjonalt som internasjonalt. Og det er vi helt overbevist om at delegatene har en betydelig andel av «skylden» for.

Det vi derimot ønsker å diskutere, er rammene for delegatene. Ansvars- og arbeidsgoppgaver. For når det gjelder innvirkning på selve spillets gang, har vi for mange situasjoner hvor delegatene rett og slett håndterer sine oppgaver feil.

At vi også ser at delegater som gjentatte ganger bidrar til dårlige løsninger, allikevel får oppgavene og ansvaret igjen. Det synes vi ikke er greit.

De aller fleste delegater har du knapt sett eller hørt noe om, det er det en grunn til. De løser nemlig sine oppgaver aldeles strålende. Og er gode støttespillere sågar til dommerne som de er til begge lags lagledere.

Men noen delegater hører man altfor ofte om, er altfor ofte i begivenhetenes sentrum. Det er det også en grunn til. Det bør rette instanser både nasjonalt og internasjonalt gjøre noe med.

For de ødeleggers delegaters renomè!

At delegatene også tidvis har rollen som dommerobservatør – i en og samme kamp – lager også noen merkverdige situasjoner.

For i utgangspunktet så er det jo dommeren som skal vurdere f.eks. bestrafning for usportslig opptreden på lagleder benken. Ofte på anbefaling fra en delegat. Allikevel er det og skal det være dommerens egen vurdering og skjønn som ligger til grunn. Ikke delegatens.

Tenk om dommeren vurderer, nei her er det innenfor grensene av akseptabelt «støynivå», mens delegaten mener at det er det ikke. Hva sier dommerobservatøren da? Og hva tenker dommeren at dommerobservatøren kommer til å si om dommeren ikke hører på delegaten (som altså er en og samme person som dommerobservatøren)? Hvem er det egentlig som tar beslutningen da?

Har vi brukt for delegaten? Ja! Men rollen er så visst ikke ferdig «tygd». Og noen vil aldri løse oppgaven godt nok. De bør få andre oppgaver og yngre krefter bør slippes inn.

For er det en ting som er veldig spesielt, så er det gjennomsnittsalderen på kampdelegater…

Skarpnes, helt tette tak!