Jesper Munk fikk en absurd avslutning på oppholdet i ØIF Arendal i fjor vår, da sluttspillet ble avlyst over natten. Hjemme i stua hos Jesper & Sascha derimot, vil Arendal alltid henge høyt. Bokstavelig talt.

Jesper Munk, her med et bilde som hans kjære Sascha Juul har skaffet. Bildet av Arendal – her med MF Kolbjørn som symbol på alt som er vakkert på Sørlandet, henger i stua i deres nye hjem i Holstebro.

– Det ble en brå avslutning på min tid i ØIF Arendal. Det gjorde det vanskelig for meg i noen måneder at jeg ikke fikk tatt ordentlig farvel med verken byen eller klubben, sier vår danske venn som skal spille siste serierunde borte mot Aalborg i ettermiddag.

Fornøyd
Selv om avslutningen i Norge ble så som så i fjor vår, har han igjen funnet det gode liv i hjemlandet. Mens det hersker tvil om sluttspillet blir spilt i Norge fra mai av, går sluttspillet sin vante gang i Danmark. Hans klubb TTH Holstebro spiller siste seriekamp borte mot Aalborg i dag. TTH ligger på tredjeplass før kampen, kun to poeng opp til serieleder GOG. Aalborg ligger ett poeng foran TTH Holstebro. Taper GOG mot svake Federicia samtidig som Jespers TTH Holstebro taper mot Aalborg, blir rødtrøyene fra Jomfru Anes Gade seriemestere.

-Mye håndball, mange kamper og enda mer trening. Jeg trives i Holstebro og det er veldig gøy at jeg snart skal spille mitt første sluttspill på øverste nivå i Danmark.
-Hva er forskjellen mellom livet i Arendal og Holstebro?
-Den er stor, humrer han.
-For det første skjønner alle hva jeg sier. Alle skjønner mine jokes, ler han før han blir litt mer alvorlig:
-​Jeg har aldri bodd i så fin og flott en by som Arendal. Jeg savner byen, jeg savner naturen, jeg savner folka – selv kjøreturen til Sør Amfi savner jeg hver eneste dag. Derfor ble avslutningen i fjor vår ikke noe greit for meg, sier Munk.

Jesper Munk i kjent driv. Her avbildet i den ene sluttspillfinalen i 2019 mot Elverum.

Jeg har aldri bodd i så fin og flott en by som Arendal. Jeg savner byen, jeg savner naturen, jeg savner folka – selv kjøreturen til Sør Amfi savner jeg hver eneste dag.


Forskjell
At danske verdensmesterne har god selvtillit vet alle. Selvtilliten stammer antakelig fra den sterke, danske serien og arbeidet som legges ned i hver enkelt klubb. Munk forteller at forskjellen på dansk og norsk håndball blant annet er at det rett og slett er flere gode lag. I Norge har Elverum, Drammen og ØIF Arendal nærmest klippekort på alt av medaljer.
– Den danske ligaen er veldig bred. Alle lag kan vinne over hverandre. I Norge er fokus mye på tempo og fort spill. I Danmark er det mer fysikk og styrke, forklarer han.

Selv om det går hardere for seg i Danmark, savner han likevel noe helt spesielt fra de tre årene i ØIF Arendal. 
– Gutta! Jeg savner det samholdet vi hadde på laget. Samholdet som var i ØIF Arendal har jeg aldri opplevd andre steder enn i ØIF Arendal. Det er en sterk styrke for et lag å ha, mener han og fortsetter om hvem han savner mest fra tiden oppe i nord
-Det sier seg selv at jeg derfor savner lagkompisene, jeg savner alle våre oppmenn og alle rundt ØIF. For at være ærlig, så savner jeg faktisk alle og gleder meg til corona roer seg ned, slik at vi kan komme og besøke Arendal igjen.

Jesper Munk sier han savner alle i og rundt klubben. Han trekker frem samholdet som det beste han har opplevd som spiller.

Sykdom
– Du var i Arendal i tre sesonger. Hvilke høydepunkt husker du best?
– Seriegullet er noe jeg er veldig stolt av. Når det er sagt glemmer jeg aldri våre turer i Europa til Frankrike og Tyrkia. De minnene sitter klart for meg.
Selv om håndball-livet smilte til ham og hans kjære Sascha Juul i Arendal, fikk Jesper en nedslående beskjed i hans tid i Arendal. Han sto offentlig frem med MS.
– For meg er det viktig å være ærlig og åpen om sykdommen, og det hjelper meg mye å prate om de vanskelige tingene – ikke bare sykdom, men generelt i livet. Livet varer ikke evig, og jeg tror at jeg er blitt ekstra oppmerksom på å skape så mange, gode opplevelser og stunder som mulig.


Grane-minner
Jesper huskes ikke bare for tiden som spiller og menneske i ØIF Arendal. Han var også trener for Granes største talenter på kvinnesiden, sammen med Sascha. Sascha var også en solid bidragsyter for Grane Arendals hardt satsende håndballspillere i 1.divisjon. Forrige helg ble det klart at Fanny Skindlo har skrevet under for eliteserieklubben Tertnes i Bergen. Jesper er ikke overrasket over at tromøyjenta har tatt steget til topps.

– Nei, det overrasker meg ikke i det hele tatt. Fanny har et stort talent og selv om hun alltid taper for meg i alle konkurranser, så fortsetter hun alltid og kjemper mot sine mål. Vi hadde noen veldig flinke jenter i Grane, som arbeidet hardt på å bli bedre hver eneste dag. Jeg tror Fanny er den første av mange elitespillere fra Grane. 
Og eliteseriespillere i det munkske hjem kan det bli flere av neste år. Saschas klubb, Ringkøbing, har mulighet for å rykke opp til eliteserien i Danmark. Uansett hva som skjer er savnet etter gamlebyen i Norge stort.
– Jeg tror faktisk Sascha savner Grane mere enn de savner henne, sier han.

Akkurat der har nok ikke Jesper helt rett. Hele Arendal savner våre danske venner i Holstebro. Det blir neppe et problem å skaffe husrom i byen når reiser igjen blir tillatt.