Hva nå?

Det har gått to serierunder. ØIF Arendal står uten poeng. Og selv om det er altfor tidlig å kikke på tabellen, er den «sur» å se på. Men er alt bare trist og leit av den grunn?

Selvsagt er det ikke det. Vi har et like fantastisk håndball-lag som da sesongen startet. Håndballspillere med uendelig potensiale. De har trent bedre enn noen gang. Og de har levert fantastisk i oppkjøringen.

Sannheten er at vi har samlet en bukett med de aller beste håndballspillerne. Unge, noen svært unge. Og noen rutinerte. Det er en god blanding av ungdommelig pågangsmot og erfaren rutine. Det er slik god miks av håndballkompetanse som skaper resultater over tid. Det skal vi ikke være i det minste tvil om.

De beste til å kjenne svarene på hvorfor det «kladder» seg til i inngangen på sesongen er aktørene selv. De som skal levere ute på banen. Alle vi andre kan selvsagt spekulere og vurdere. Men det er aktørene selv som både må finne løsningene og utføre dem i praksis. Vi andre må heie dem frem også på den veien.

Det eneste vi vet helt sikkert er at det er utrolig kort vei fra dypeste fortvilelse, til de største høyder. Noen ganger kan det være at de tunge treningsøktene kanskje har vart en uke eller to for lenge. At lekenheten og overskuddet er «tynget» i kropper for «stinne» av trening eller hva det nå måtte være.

Uansett så vet vi en ting. Vi har en fantastisk gjeng med håndballspillere. De kommer til å prestere på svært høyt nivå. Og omstillingen er ikke langt unna. I mellom tiden er det viktig at alle vi rundt beholder troen, humøret og velger å spille den unike og flotte supporterrollen som heier, som alltid heier.

For vi kan være sikre på en ting, mer enn noe annet. Om det plager oss rundt laget å tape kamper, så plager det gutta ute på banen aller mest. De vil så inderlig gjerne prestere slik at klatreturen på tabellen kan starte.

La oss hjelpe dem allerede førstkommende søndag når Follo kommer på besøk. Det er nå vi kan vise hvilket unikt publikum vi er. For på Sørlandet «tråkker» vi ikke på dem som ligger nede, her stiller vi opp for dem som trenger det! Og heier litt ekstra når det trengs, gjør vi ikke?

Så svarer kanskje gutta med et tenningsnivå vi ikke har sett så langt denne sesongen. Stiller opp for hverandre og henter ut potensialet som vi kjenner det. Så er vi tilbake på «track»!

PS: Follo er så absolutt ingen «walk in the park»! Så en mobilisering er så absolutt nødvendig til helgen! Både på og utenfor banen!