– Det stolteste øyeblikket i vårt liv!
Uttalelsene var mange, superlativene sterke og nervene i helspenn formiddagen før ØIF Arendal skulle spille NM-finale. Folkevandringen fra Arendal, Aust-Agder og Sørlandet var formidabel i morgentimene tirsdag 30. desember 2014!
Supersupporter Kari Sunde, hvordan var det å være ØIF Arendal-supporter i romjulen 2014?
– Jeg husker dagen som en eneste stor opplevelse. Vi reiste med Svermen-buss tidlig på dagen og innlosjerte oss på ØIF Arendals pub for dagen, Scotsman. Der spilte Johnny Sandaker opp til en helt utrolig stemning.
Det er neste så man kan høre tårene renner når Kari får anledning til å mimre tilbake til klubbens stolte dag i Oslo.
– Akkurat når vi gikk i paraden på Karl Johann, så fikk jeg ikke inntrykket av hvor stort det var. Da vi kom til Oslo S og samlet alle i trappa forstod jeg hvordan vi hadde klart å sette farge på denne delen av byen. Det var helt magisk og jeg husker det kom turister fra Japan som stoppet opp for å ta bile av oss. Det var rødt så langt øye kunne se, forklarer hun like stolt som i 2014.
Hvordan var følelsen da gutta løp inn på banen?
– Jeg var så stolt. Og jeg unnet gutta det av hele mitt hjerte. Tårene rant og det var nesten uvirkelig. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. En atmosfære som bare var helt utrolig. Tenkt vi var samlet 2 500 fra Arendal i Oslo.
– Jeg hadde fått presseakkreditering for jeg skulle intervjues av lokalradion den gangen. Da jeg gikk ned foran tribunen og kikket oppover, på alle de røde og sorte, altså jeg bare stå stille et par minutter for å «ta det inn». Det var så mektig, jeg var så stolt. Det var helt fantastisk.
Hva tenker du om at den finalen er ØIF Arendals enste NM-finale så langt?
– Når man teller antall kamper som skal vinnes for å komme til NM-finalen, så tenker man at det bør være overkommelig. Men så er det stang ut. Og det viser seg å være langt mer krevende enn vi liker. Jeg har lært at NM-finale er noe man ikke kan ta for gitt. Det er helt sikkert.
Hva har vært din største NM-skuffelse?
– Det må vel være hjemmekampen mot Halden. Semifinalen hvor vi trakk laget vi håpet på på hjemmebane. Hvor alt burde ha ligget til rette. Den var tung å svelge.
– Drømmen om Spektrum lever jo fra år til år. Å så har det blitt litt mange «nei, ikke i år igjen»-opplevelser. Men når vi kommer ditt neste gang, da!
Ja, hva da Kari? Hvordan vil all smerte ved ikke å ha lykkes over mange år slå ut når ØIF Arendal tar seg til NM-finale neste gang tror du?
– Det vil gjøre opplevelsen desto sterkere. Når man har forsøkt og forsøkt. Om man hadde vært der hvert år, ville «magien» ved å være i finalen bli sakte «spist opp». Sånn kommer det ikke til å være ved ØIF Arendals neste finale.
– Jeg tror at det kommer til å bli like magisk. Jeg tror dessuten at det kommer til å komme ennå flere fra Arendal. For det var veldig mange som ikke skaffet seg billetter sist, som angret på det. Jeg husker godt at Geir Rognlien Elgvin beskrev det som den beste i vårt liv. Det var helt magisk fra ende til annen.
Og i kveld kommer Kari og Ingrid til å sitte benket foran Facebook-siden til ØIF Arendal fra kl. 20.00. Da kampen vises igjen.
– Vi kommer til å ha på oss ØIF Arendal-drakter. Rope navnene på dem som scorer og heie med. Vi gleder oss som bare det!