ØIF Arendals fantastiske håndballgutter har underprestert i sesongens to første kamper. Ingen kan ta fra hverken Haslum eller Bækkelaget den prestasjon de har levert. Men våre gutter har mer inne enn de har vist oss så lang.

Og akkurat det faktum er også det som gjør søndagens oppgave noe så inderlige krevende.

For det er ingen som må tro at gutta selv ikke er klar over dette. Det er ingen som behøver å fortelle trenerapparatet at dette er ikke «godt nok». Glem det. Trekk følehorna tilbake. Hold kritikken innabords. Det er håpløst, meningsløst og helt uten effekt.

Faktum er at de største kritikerne til resultatet av sesongens to første kamper sitter ikke på tribunen. De har heller ikke en sylskarp kulepenn og jobber i Agderposten.

De største kritikerne er dessuten svært lite opptatt av hva andre synes. Eller av resultatene i de to første kampene. Akkurat det bryr dem nesten ikke i det hele tatt.

Kampsponsor

De største kritikerne har utelukkende vært kritisk til hvordan dette har sett ut. Til selve prestasjon. Eller mangel på prestasjon. Til hvordan ØIF Arendal har fremstått. Ikke til resultatene.

Og det har de rett i. De største kritikerne.

For ØIF Arendals største kritikere har vært de som har svettet mest under kampene. De som har sittet i garderoben og lurt på vi all …. var det som skjedde. Hvor ble det av prestasjonsnivået fra tidligere i sommer?

De største kritikerne til prestasjoner eller mangel på slike, har vært og vil alltid være spillerne selv.

Ingen behøver noen gang lure på om hvem som har det vondest av alle, når ting ikke går som planlagt. Når prestasjon ikke står i stil til treningsgrunnlag, oppkjøring eller innsats.

Når man reiser hjem etter kamp og bruker hele natten på å «gni» ryggen mot lakenet og spekulere. Lure på alt man ikke har svar på. Svette i senga. Være småirritert for og med omgivelsene. Stå opp om morgenen helt utslitt og ennå mer irritabel.

Det er ØIF Arendals menn i stripete svarte og røde drakter som har vært lagets største kritikere når ting ikke har gått som vi ønsker.

De er noen fantastiske karer som ikke for noe i verden ville byttet ut nettopp disse draktene. Som ikke ville byttet bort det fantastiske å kunne løpe inn til Sparebanken Sør Amfi. Til et svart og rødt Sparebanken Sør Amfi. Som ikke ville spilte håndball noe annet sted enn nettopp i Arendal. I din by!

Noen fantastiske karer som drømmer gode drømmer om å høre jubel fra hjemmepublikum. Kjenne varmen fra flammene som stiger mot taket når de løper inn. Høre musikken i takt med egen hjerterytme.

Kjenne at håret reiser seg på huden når KG roper ut deres navn… og når publikum svarer med begeistring tilbake. Entusiastisk. Varmt. Og veldig engasjert.

Det er disse guttene. Noen få menn. Som har hatt det som tøffest de siste uker.

Som allikevel ikke har begynt å tvile på egne eller lagkameraters ferdigheter. Som elsker klubben de spiller for mer nå, enn før de tapte noen seriekamper.

Det er disse gutter og menn som har en særdeles krevende oppgave å levere i Sparebanken Sør Amfi søndag kl. 18.00!

Spørsmålet er – kommer du til å være der for å hjelpe dem? Har du lyst til å vise at store klubber skapes av supportere. Av lidenskap. Lojalitet. Elsk. Hat. Sinne. Men fremfor alt av lojalitet.

Er du en av disse?

Våre gutter trenger akkurat det. Nå. Søndag kl. 18.00!

Håper vi sees!