Nåværende og tidligere ØIF-legender har fått på plass på Laurits Rannekleivs drømmelag. Men, en tidligere ballvirtuos og lagkamerat må se langt etter en plass blant Laurits’ utvalgte herremenn på banen.

Her er Laurits i aksjon hjemme mot Bækkelaget i 2017.

Spilleren som var oppe til vurdering, kan du lese om i slutten av artikkelen.
– Vi snakker om spilleren som var nærmest å komme med i min lagoppstilling, men han var ikke helt på topp mot slutten av karrieren. Han kom til kort, rett og slett, humrer ØIF Arendals største håndball-bamse, Laurits Rannekleiv, på sedvanlig vis.

Rannekleiv trekkes ofte frem som prototypen på ekstreme ferdigheter, noe som også er gjennomgangsmelodien blant hans utvalgte:

Målvakt: Svenn Erik Medhus
Medhus har en selvskreven plass på Laurits’ lag.
– Det er ingen over, ingen ved siden av i den posisjonen. En matchvinner som holdt et – for motstanderne våre – irriterende høyt nivå, i mange år her i ØIF Arendal. Høydepunktene ligger strødd etter ham, men spesielt ett ligger på netthinnen: den siste time-out’en i cupfinalen mot Bodø.
For de som ikke husker den magiske kvelden i romjula 2014: Medhus hadde følgende beskjed til lagkameratene, da Spektrum og 2000 arendalitter hadde hjertet i halsen med noen strakser igjen av kampen: «Ett mål til. Jeg lover å redde neste».
Som sagt, så cup-gull.

Venstre kant: Magnus Jøndal
– Magnus er en av tidendes beste, norske venstrekanter – om ikke den beste. At han løp inn mål på mål, og lurte de forbi motstandernes målvakter har alle sett. Teknikken og uttellingen hans er et eget studie, mener Rannekleiv som likevel trekker frem forsvarsspilleren Jøndal som avgjørende:
-Enorm. Jeg er glad resten av håndball-verden også har fått sett hvor mange dueller han har tatt for laget. Han kommer alltid perfekt timet inn fra kantposisjonen for å fremprovosere brøyt og angrepsfeil for motstandere. Magnus er selvskreven. Punktum.

Magnus Jøndal, her i aksjon mot Elverum.

Høyre kant: Waino Aanonsen
-Waino er en levende håndball-legende. Han kommer sikkert til å bli høy på pæra etter dette, men Waino er ikke glemt selv om alderen bikker 40.

Det er ingen over, ingen ved siden av i den posisjonen. En matchvinner som holdt et – for motstanderne våre – irriterende høyt nivå

Laurits Rannekleiv om Svenn Erik Medhus

Venstre bakspiller: Eirik Heia Pedersen
Man kommer ikke utenom Eirik.  Han har vært med på alt som har skjedd i klubben, og puttet inn over 1000 (!) baller i kassa. Han har vel spilt nesten alle kampene siden han ble med for over 15 år siden. Selv om han nekter for det for å ha stått over noen kamper, tilgir jeg ham. En ting er at mannen har stått på banen, men har også bekledd de fleste posisjoner på banen. Eirik er en hedersmann, ferdig snakket.

Høyre bakspiller: Sondre Paulsen
Førstemann ut i artikkel-serien #MittDrømmelag, Lars Jakobsen, plasserte Paulsen på høyre kant. Det nekter Laurits å gjøre.
– I likhet med Eirik har han vært med på alt som har skjedd i denne klubben, men med enda flere mål enn Eirik. Å stå bak 1000 mål og litt til, er det ikke mange som får til på toppnivå. Det sto egentlig mellom kant og bak, men jeg valgte å plassere Sondre bak på banen – for å få plass til Waino. Slik blir det, smiler han.

Playmaker: Josip Vidovic
Vidovic har vært arkitekt bak samtlige gull.
Etter at han kom hit har klubben nådd nye høyder. Han er rett og slett en fantastisk mann og håndballspiller. Selvskreven.

Josip Vidovic.

Strek og forsvarssjef: Preben Vildalen
Den tidligere landslagsspilleren var en viktig mann – på og utenfor banen – da tilværelsen i 1.divisjon omsider skulle byttes ut med eliteseriespill for rundt 12 år siden.
– En spiller med 200 landskamper, som hadde en egen evne til å underholde, styre og sjaue, må nesten være med. For meg er Preben og show det samme.

David Svenningsen, her i aksjon mot svenske Skøvde.

Spilleren Laurits har mest respekt for: David Svenningsen
-Siden David ikke fikk plass på laget, får han nesten få hedersplassen til sist her. En ting var hva han gjorde på banen, en annen ting er psyken i avgjørende situasjoner. Da viktige kamper skulle avgjøres, fikk ikke David panikk. Det var han som var rolig. Han har ordnet noen poeng for klubben i sluttsekundene. David er utvilsomt ØIF Arendals svar på Elverums Simen Holand Pettersen, men hakket hvassere. David får være fornøyd med dette, selv om han sikkert ikke synes jeg er nådig med hans siste måneder på toppnivå. Det får han bare tåle. Slik blir det, fastslår Laurits.