– Jeg savner rødt og sort på tribunene. Gule benker er ikke fotogene!
Du har kanskje sett de utrolige flotte bildene fra alle hjemmekampene i sesongstarten? Det er det May Elin Aunli som har tatt! Hun er en fantastisk flott dame som alltid stiller opp og hjelper klubben i sitt hjerte!
Du har sikkert sett henne, langs kanten av banen, på bakken like ved motstander målet eller blant publikum. May Elin Aunli er et kreativt geni når det kommer til fotografering og leverer alltid et unikt synspunkt fra kampene.
– Hun er en veldig viktig for ØIF Arendal. Hun sier alltid ja til alt og fanger magien på kampdag. Hun har et ordentlig talent for å se og fange de rette øyeblikkene, så vi er utrolig stolt over å ha en slik profesjonell fotograf som May Elin i klubben vår, sier Markedsansvarlig i ØIF Arendal, Simen Moesgård.
For akkurat dette med at May Elin alltid fange der rette øyeblikkene kan ikke poengteres nok. Hun skaper en visuell profil av klubben som forteller de gode historiene.
Hun forteller hva som gjør at hun alltid takker ja for å fange de unike perspektivene til klubben.
– ØIF Arendal har vært der siden jeg var liten. Jeg spilte håndball for Express og var keeper der i mange år og da møtte vi ofte ØIF Arendal til kamp. De var alltid det beste laget i området og det var alltid der man drømte om å spille en dag. Jeg har fulgt håndball i alle år siden den gang og da er det utrolig gøy og ta bilder av gutta med så mye fart og styrke. I dag er jeg stolt over å være en del av klubben, men naturligvis på en annen måte enn hva jeg drømte om som liten. Jeg er stolt over å være en del av de verdiene som man forbinder klubben med, samhold, fantastisk mennesker på og utenfor banen, flammekastere, fantastiske lys og utfordringer. Dette er noe som jeg elsker. Jeg er en sportsidiot og har vært det siden jeg kom til verden. Derfor ønsker jeg alltid å bidra for klubben.
…Og alle bildene opp gjennom for ØIF Arendal har også lagt til grunn for flere håndballrelaterte drømmer.
– Jeg drømmer litt om og få ta bilder av en landskamp engang, sier hun.
Videre forteller hun hva som har motivert og motiverer henne innenfor fotografering…
– Jan Espen Thorvildsen (Innehaver av Elitefoto i byen, og som også tar fantastiske bilder for klubben) og jeg har kjent hverandre snart ett helt liv, og uten han og hadde jeg nok aldri begynt med foto. Vi har interne konkurranser om hvem som gjør det best, samtidig som vi støtter hverandre. Det er gøy og gjøre noe sammen. Fotografer er sjelden på lag med andre og her får jeg være på lag med folk jeg kjenner og trives sammen med. Jeg er ja menneske der jeg trives og føler meg vel.
Men ting har vært og er krevende for May Elin og av og til må hun sette foten ned å si nei til oppdrag og annet.
– Egentlig sier jeg mye nei på grunn av ryggen. at jeg sliter mye med en kropp som ikke virker og en jobb som til tider er veldig krevende. De siste årene har ikke vært tunge fysisk og psykisk så da er det godt og møter gutta på gulvet høre at de er glade for og se meg. På kampdagen… da kribler det i magen. Jeg håper og ønsker at spillerne skal få vise hva de kan. At motstanderne skal slås langt ned i støvlene slik at jeg kan knuse Jan Espen i vår interne konkurranse, ler hun
– Jeg går helt i fotobobla i 2×30 min. Underveis i kampene må man jobbe med seg selv for og klare og henge med og ikke minst ha kameraet klart så det tar de bildene jeg ønsker og drømmer om. Det er nok tungt være håndballspiller, men vi fotografer merker det også… For når jeg er ferdig etter kampen så bærer det rett i dusjen og tørre klær. Det er virkelig anstrengende og varmt når en holder på, og det krever mye å være så fokusert i en så lang periode.
Men det er ikke bare utfordringer for ØIF Arendal og våre gutter rundt restriksjonene for Covid-19 når det arrangeres kamp i Sparebanken Sør Amfi. For som fotograf som mister en flere av de unike virkemidlene som gjør at bildene blir magiske når tribunene stenges og når folk må holde seg hjemme.
– Jeg syns Covid-19 er noe dritt som alle andre. I år har jeg selv havnet i risikosonen. Det er ufattelig kjedelig og ensomt og ikke kunne møte like mange på kamp som før. Jeg tenker på alle de supporterne som har det sånn og ikke kan gå på kamp engang sånn det er nå, for det er nå vi trenger kampene, samholdet og ikke minst huske alle de flotte, snille og trofaste menneskene som sitter på tribunene kamp etter kamp. Nå er det så stille i hallen at jeg kan høre kameraene vår når vi tar bilder. Så jeg har tenkt litt på hvordan vi kan snu dette til og bli et enda bedre samhold. Hvordan kan vi inkludere de som ikke kan være der. For gutta trenger oss, det er veldig tydelig at de savner publikum. Vi som frivillige savner liv og leven. Tenk deg all den riggingen av banene for 30 stykker skal være tilstede og se på, det er stor dugnad det!
– …Men aller mest savner jeg rødt og sort på tribunene. Gule benker er ikke fotogene, avslutter hun.
At gule benker ikke er fotogene er vi veldig enig med. Men allikevel så er det slik at helse og sikkerhet kommer først. Dermed så er det vanskelig å si når publikum kan komme tilbake til Sparebanken Sør Amfi. Men en ting er sikkert, vi savner dere veldig!