«Max» om hvorfor han ikke går etter de store pengene: – Jeg er lykkelig i Arendal!
At Per Maximiliam Jonsson skulle fortsette sin håndballkarriere i Arendal var ikke gitt. Den svenske storskytteren hadde mange alternativer. Alternativer med langt større lønn. Men til slutt ble det enkelt for "Max". - Jeg stortrives. Jeg er lykkelig i Arendal. Og jeg har stor tro på klubben og prosjektet vi er i gang med.
Han har aldri vært bekymret for å vise sine ambisjoner. Og han er heller ikke redd for det i forbindelse med denne re-signeringen.
– Det er klart vi skal ta oss til Champions League. Det er vårt store mål og vi skal legge alt vi kan i jobben med å nå akkurat det målet.
En annen faktor som har vært avgjørende for den storvokste spilleren er hans samboer. Martina Šmídová. Hun har vært profesjonell volleyballspiller på høyeste nivå i Frankrike. Etter 11 år takker hun av sin karriere og blir med Max til Arendal.
– Sammen har vi funnet drømmeboligen. Vi har vært så heldige. Med utsikt til begge byens fyr har vi det helt fantastisk. Vi trives veldig godt begge to og Martina flyttet til Arendal etter at volleyballsesongen var over på forsommeren. Hun har spilt på aller høyeste nivå i en idrett som er stor i Frankrike. Og hun har spilt Champions League. Vært skikkelig god.
Vi lurer litt på hvordan han har opplevd gjensynet med norsk håndball så langt.
– Det er klart at både tysk og fransk håndball har høyere status enn norsk håndball. Men jeg har virkelig lyst til å være med på å vinne noe. Og den muligheter tror jeg er stor med ØIF Arendal.
Han er generøs i sin omtale av klubben.
– Jeg har vært i mange klubber, men ingen så profesjonell som ØIF Arendal. Det har vært større penger og bedre betalte spillere, men her er ting gjennomført profesjonelt. Fra lagkamerater, til trenere, støtteapparat og til klubbens ledelse. Det å spille i Sparebanken Sør Amfi foran Svermen og i et av de aller beste klubb håndballarrangementer er inspirerende.
Han ser noen av utfordringene i norsk klubbhåndball.
– Det er mange unge spillere i ligaen, kanskje også noen for mange. Og de riktig gode forsvinner for raskt til utlandet. De norske klubbene må jobbe bedre for å kunne konkurrere på betingelser slik at flere norske profiler velger å spille i Norge. Det kan se ut som om det kan være en trend som kan være i ferd med å snu. Det vil i så tilfelle være viktig for klubbhåndballen her.
Nå er det sommerferie for «Max» og Martina. Og de vet hvor den skal tilbringes.
– Vi skal til Frankrike for å hente hjem til Arendal en del private saker å ting. Det blir flytting på «ordentlig», ler han.
