Har sluttspillet fått sitt definitive «gjennombrudd»?
Sluttspillet har i mange sesonger vært håndballens stebarn. Herreklubbene ønsket å gjøre noe med det, kanskje inspirert av alle svensker engasjert i norsk håndball? For noen sesonger siden bli den gjeve Champions League-plassen lagt til sluttspillvinneren.
Den publikumsfesten og det engasjementet som har ligget i årets sluttspill er i alle fall en svært sterk bekreftelse på at sluttspillet har fått posisjon som den viktigste konkurransen blant de tre konkurransene i nasjonal serie. På herresiden startet denne «festen» allerede i kvartfinalene. Og dramaturgien med muligheter for tre kamper har også gitt svært god uttelling. Med unntak av Elverums kvart- og semfinaler og Bodøs kvartfinale mot BSK, så har det altså vært tre kampers oppgjør.
At herrefinalen i sluttspill trekker tre fulle hus og nærmere 7 500 tilskuere er imponerende og morsomt. Og det selger norsk herrehåndball svært godt. At oppgjørene har vært skikkelige «rysare» med svært gjevnspilte kamper har også hjulpet godt på interessen.
Etter finalen i Sparebanken Sør Amfi ble det i mange SoMe-innlegg «ropt på» finalespill i best av 5 kamper. Kan årets sesong være det definitive gjennombruddet for sluttspillet? Og kan det være på tide nettopp å videreutvikle «produktet»? Hva med å utvide i det minste finalespillet til 5 kamper? Det er noe dagens hjemmelag har ønsket seg i lang tid. Kanskje er resten av herrehåndballen også blitt moden for slik utvikling?
For den håndballen som har vært spilt i Terning Arena, Sør Amfi og som i kveld kommer tilbake til Terningen Arena, den type håndballkamper kan det rett og slett ikke bli mange nok av!
