ØNSKETRANSPORTEN: Per (66) fikk drømmereise før han døde – Han gråt av lykke – ØIF Arendal
EN SISTE TUR: Per Pedersen (66) sammen med kona Belinda Pedersen fra Arendal. I juli 2022 fikk de oppfylt 66- åringens siste ønske. FOTO: ØNSKETRANSPORTEN.

ØNSKETRANSPORTEN: Per (66) fikk drømmereise før han døde – Han gråt av lykke

Per Pedersen (66) fikk sitt siste ønske oppfylt. – Han gråt av lykke. Det er så godt å tenke på, forteller kona Belinda Pedersen

Saken er skrevet i 2022 og er publisert med tillatelse av Agderposten og journalist Eline Storsæter.

Hjemme hos familien. Foto: Ønsketransporten.

Den 15. juli 2022 reiste Belinda Pedersen og ektemannen Per Pedersen på en aller siste tur.

– Jeg var forberedt på at Per kanskje ikke ville klare seg hele veien hjem til Arendal igjen.

Agderposten treffer Belinda Pedersen hjemme i hagen i Arendal. Det har gått litt over en måned siden ektemannen og pappaen tok sine siste åndedrag trygt i ambulansen. Per Pedersen hadde et stort ønske før han døde: Nemlig at flere skulle få vite om den muligheten han selv fikk, de siste dagene og timene før han levde

Dette er historien om det.

I november 2021 fikk familien beskjed om at Per hadde kreft med spredning. I mars 2022 fikk de beskjed om at behandling ikke virker.

Belinda Pedersen sykemeldte seg fra jobben i Kystverket, og var sammen med ektemannen hjemme i huset i Arendal.

– Jeg måtte ofte sjekke at han pustet. Jeg var så redd for at han skulle dø alene. «Du må ikke dø mens jeg sover», sa jeg alltid til Per.

Det gjorde han ikke.

Han lyste opp

I begynnelsen av sommeren ble Per lagt inn på sykehuset i Arendal for lindrende behandling. En av sykepleierne der fortalte dem om Ønsketransporten.

Per fikk også opplevd Trollstigen. Foto: Ønsketransporten.

– Per lyste opp, han ble veldig oppspilt. Han ville så gjerne se Atlanterhavsveien. Jeg tok kontakt med dem med en gang. Etter én uke var vi på tur, forteller Belinda.

På morgenen den 15. juli reiste de fra Arendal til Åndalsnes med ambulanse og følgebil. Per fikk et spontant ønske om å kjøre opp Trollstigen på veien. Det ordnet Ønsketransportens frivillge uten å nøle – og trillet han ut til utsiktsplatået i rullestol.

Etter dette, fortsatte de kjøreturen mot målet for turen som var Atlanterhavsveien.

Det var regn og sterk vind hele turen, men så lettet været da de ankom Atlanterhavsveien. Nå måtte Per benytte seg av ambulansebåren i bilen.

Per var glad i fjell og natur. Nå fikk han endelig nye utsikten av den kjente brua. Han gråt av lykke, minnes kona.

Endelig fikk de sett Atlanterhavsveien. Foto: Ønsketransporten.

Ekteparet hadde tidligere forsøkt å komme seg til Atlanterhavsveien med bobil, men måtte snu på grunn av formen til Per.

– Vi følte oss trygge hele veien. De frivillige var virkelig helt fantastiske. De sørget for at Per aldri hadde vondt, og alt var tilrettelagt. De tok så godt vare på oss, smiler Belinda.

Fant et rolig sted

Kvelden ble tilbrakt i Kristiansund, hvor de overnattet på hotell. Etter hvert som Per ble dårligere på grunn av kreften, fikk han problemer med å spise fast føde.

– Vi fikk satt inn et stent før turen som hjalp godt. Han fikk et ekstra kick og spiste godt. Han nøt både øl og indrefilet. Han koste seg, mimrer Belinda.

Morgenen etter, den 17. juli, startet de på veien hjemover mot Arendal.

Underveis ble det klart at Per ble verre i formen. De frivillige som var med på turen hadde forberedt seg godt på ulike scenarioer – det hadde Belinda også.

De hadde på forhånd blitt enige om, at dersom Per blir dårligere, skal de kjøre av motorveien og finne et rolig sted.

– Hvis du er sliten nå, så går det bra. Vi klarer oss, sa jeg til Per. Vi ringte barna, og jeg måtte fortelle at vi ikke ville rekke hjem, forteller Belinda med bristende stemme.

Tårene presset på. Det de hadde forberedt seg på, skulle bli virkeligheten.

– Fullfører for han

En hånd å holde i. Foto: Ønsketransporten.

Per slapp taket i ambulansen. Han tok et par åndedrag og sovnet rolig inn. Belinda fikk holde ham i hånda helt til det siste. Det ble en rolig og fin stund.

– Det er trist, men veldig godt. At han fikk få denne opplevelsen, og at det var så fredelig. Alt klaffet så godt. Det føles godt å tenke på i sorgen.

Ønsketransporten kjørte Belinda og Per hjem til huset i Arendal. Her ble han stelt, og familien fikk ta et aller siste farvel sammen i huset.

Per hadde også selv et stort ønske om å dele den gode opplevelsen med flere i media. Det rakk han aldri å gjøre.

– Derfor gjør jeg dette for Per. Fullfører det for han. Vi er så ydmyke over å ha fått denne opplevelsen. Det er ubeskrivelig, sier Belinda.