– Vi har ikke noe ansvar for å «produsere» lokale talenter, kun et inderlig ønske!

ØIF Arendal er en av eliteklubbene med flest lokale spillere i Eliteserien. Slik sett står det bedre til enn hos mange av våre kollegaer. Dessuten er definisjon av «lokale spillere» åpen. De mest ekstreme tenker at «lokale» ØIF Arendal-spillerne må være fra Nedenes, flere tenker Arendal, svært mange definerer «lokale» til å være Agder og Sørlandet.

Sannheten er at dessto høyere målsetting du har, dessto videre må du definere begrepet «lokal». Skal du bli kretsmester, så holder det kanskje med gutter fra Nedenes. Ønsker du å bli best i din aldersklasse, som i Bringserien, må du kanskje tenke videre. Inkludere hele Arendal. Ønsker du å bli det beste laget i landet, øker du sannsynligheten for å lykkes ved å inkludere hele Agder og Sørlandet i definisjon av «lokale». Er ambisjon om å bli et nordisk eller sågar europisk topplag, må du tenke ennå videre.

Men kan en eliteserieklubb som ØIF Arendal «produsere» lokale talenter? 

Svaret er like åpenbart som det er selvsagt. ØIF Arendal kan ikke produsere barn og da heller ikke barn som har naturgitte ferdigheter eller fordeler som gjør at vedkommende kan defineres som håndballtalent. Den oppgaven er fra naturen gitt foreldrene. Og deres lyst, vilje og engasjement til å motivere de ferdigheter som gjør at barn fra tidlig alder utvikler motorikk og forståelse som gjør at man vokser opp med naturgitt talent for håndball. Og kanskje ligger det også i arv. Ja, til og med mest sannsynlig. For en «ferdighet» eller egenskap som kan gi deg naturgitte fordeler som kan defineres som talent, er for eksempel fysikk. Høyde. Mange blir til og med definert som talenter i tidlig alder «bare» fordi de er fysisk større enn sine jevnaldrene.

ØIF Arendal kan ikke «produsere» talenter. Glem det. 

Det ØIF Arendal kan og, som også alle andre eliteklubber kan, er å være motivator for at de som allerede har spesielle ferdigheter for vår idrett, velger å «forfølge» sitt talent. Om man er barnestjerne eller såkalt «late bloomer». Og selvsagt bidra til at det gjøres på en slik måte at nettopp talentet får rammebetingelser slik at motivasjon til å gjøre det som kreves for å bli «den beste versjon av seg selv» er stor nok, lenge nok.

Dog, det kommer selvsagt alltid mest ann på talentet selv. Dernest de nærmeste omgivelsene. Foreldre. Kulturen i den klubben man blir endel av. Yngretreneren. De andre foreldrene på laget man blir endel av i tidlig alder. Lagkameratene. Kulturen i laget. Kulturen blant foreldrene. Der har du kanskje noen av de viktigste faktorene. Det finnes helt sikker mange flere også.

Dersom vi er enige om det utgangspunktet. Da blir det interresant å diskutere hva en eliteserieklubb kan gjøre. For eliteserieklubbene kommer veldig, veldig sent inn i prosesser med utviklning av talenter. I alle fall de som er bygd som ØIF Arendal, en overbyggingsklubb nesten helt uten egne yngre lag i rett nedadgående linje.

Vi tror at det viktigste vi kan bidra med. Det aller, aller viktigste. Det er å levere høydepunkter i Sparebanken Sør Amfi. Hylle frem dagens profiler som forbilder for yngre spillere i hallen, i sosiale medier og ute på yngre treninger. Gjøre arrangementene i Sparebanken Sør Amfi så gode at «hele byen» vil være endel av dem. Så gode at når «poden» på 12-år har vært på kamp, så er siste tanke når han sovner om kvelden – en gang i fremtiden skal jeg «bli» dagens Eirik Heia Pedersen, som Sondre Paulsen og Laurits Mo Rannekleiv. Jeg skal gjøre som Sander Løvlie Simonsen og stolt spille med flagget på brystet og representere Sørfjell, ØIF Arendal, Arendal, Agder og hele Sørlandet når jeg trer den stolte røde, hvite blå drakten nedover hode. Vel vitende om at «hele» Norge heier på meg nå som jeg er landslagsspiller.

Vi tror at dette er vår viktigste måte å påvirke omgivelsene rundt oss på, slik at det også i fremtiden vil være «lokale» håndballtalenter eller snarere profiler på ØIF Arendal.

Og nettopp derfor driver ØIF Arendal med langt mer enn å trene håndball. Nettopp derfor driver vi å utvikler arrangementene våre. Lager en fest i svart og rødt. Håper vi skal få på plass LED-skjermer i to høyder. Bli ennå mer profesjonelle i alt vi gjør. Fordi vi vil at akkurat du og «poden» på 8 år, på 10 år, på 12, 13, 14 eller 15 skal legge seg med hode på puten om kvelden og drømmer våre drømmer sammen med oss. Være stolte av at det er nettopp i Arendal at norsk håndballs beste arrangementer blir skapt. Og gjenskap. At det er til Arendal trofeene hentes.

Det er nettopp derfor vi tror det er så viktig at vi er gode i langt, langt mer enn bare det å spille håndball. 

Og nettopp derfor skal vi i ØIF Arendal bruke våre profilene ute i klubbene. Ikke for å dyrke frem håndballtalenter. Det er andre som forvalter de mulighetene. Men for å selge en drøm som lojalitetsbygger mellom små håndballtalenter eller ikke fullt så store håndballtalenter. Selge en drøm om positive mestringsopplevelser på egen arena for hver og en av de små. Og selge en drøm om felles mestringsopplevelser når kaptein Eirik Heia Pedersen hever seriemesterskapet i hallen. Og at samme «poden» i sin barndom møter i gymsalen på Birkenlund eller Stinta med nummer 14 på ryggen og krever å være nettopp Eirik Heia Pedersen når det skal deles inn i håndball-lag i gymtimen.

Når de lokale heltene på håndballbanen også er heltene i skolegården på byens barne- og ungdomsskoler. Da har vi lykkes. Da kommer det også i fremtiden til å være «lokale» talenter på ØIF Arendal – det tror i alle fall vi!

Vi har fremdeles utrolig mye jobb å gjøre foran oss. Men vi skjerper oss hver dag. Både frivillige, ansatte, spillere og trenere. Anstrenger oss alle sammen. Jobber lange dager, uker og måneder for å lykkes. Tar risiko vi håper er fornuftig. Være seg det er på banen, som det er utenfor banen. Og vi gjøre det i lys av vår stolte visjon:

«Gjøre du stolt»

slik som det tross alt helter  på ordentlig ændalsk!