Han har så vidt fylt 16 år. Er nybakt Norgesmester for bylag. Er et av Norges aller største talenter født i 2003. Først til høsten starter han på videregående skole. Da flytter han med søsteren til Arendal, hun for å studere, han for å ta videregående og satse håndball!

– Dette er veldig spennende. Og selv om jeg ennå vet lite om innholdet i den nye hverdagen i Arendal, gleder jeg meg over disse mulighetene. Jeg er veldig takknemlig for at mamma og pappa gir meg muligheten. Og ikke minst til min søster Hedda (20) som skal studere ved Universitet i Agder og blir min «reservemamma» i Arendal.

Herman er reflektert rundt den nye situasjon fra høsten. For det å være ung og flytte hjemmefra er jo ikke hverdagskost på Østlandet.

Noen husker kanskje Herman Thysted fra tidligere i høst? Da han hospiterte hos ØIF Arendal som en 15-åring? Og han imponerte Marinko Kurtovic noe så aldeles? Så imponert ble ØIF Arendal-treneren at han ville gjerne ha Herman til Arendal flere ganger i uken. Avstanden mellom Bamble og Arendal ble allikevel for stor. Så endte det med at Herman heller flytter til Arendal! Sammen med søstera Hedda som skal studere ved Universitetet i Agder.

– Planen er å flytte til Arendal med søstera Hedda (20) i sommer. Han må jo komme inn på skolen først. Og det samme må Hedda, forklarer pappa Peder Thysted. Han og mamma, Taran Jørgensen, er nok minst like spent som Herman selv er.

– Vi synes at Herman skal få lov til å forfølge talentet sitt så langt han vil. Og vi tror, i likhet med Herman selv, at de beste forutsetninger for det er gjennom den flotte sportslige satsningen som skjer i ØIF Arendal.

Og hovedpersonen selv er spent foran neste sesong. Han gleder seg til å gjøre håndball til en ennå større del av sin tilværelse.

– Dette gleder jeg meg veldig til. Jeg er veldig motivert for å gjøre «jobben» fremover. Og tror at dette er den beste muligheten jeg har for å bli så god som jeg kan bli.

Og hvor god er det?

– Jeg har store drømmer. Det er jo drømmene som er næringen i treningshverdagen. Så de kan ingen ta fra meg. De første drømmene er å vinne noe med ØIF Arendal. Kanskje vi kan starte med å vinne Bringserien for 16-åringer allerede neste sesong? Han ler og er alvorlig på samme stund.

– Men det å vinne titler med elitelaget en gang om ikke altfor lenge. Det ville vært stort. Med mamma, pappa og Hedda på tribunen sammen med alle de fantastiske ØIF Arendal-supporterne. Det er min drøm sammen med ØIF Arendal.

Drømmene stopper ikke helt der.

– En gang håper jeg at jeg kan bli god nok til å spille i en av de store ligaene og gjerne i en av de store klubbene. Men ditt er det et godt stykke og veldig mye jobb som skal gjøres først, ler han.

Nå er ikke Herman en det alltid er så lett å få ordene ut av. Og vi har måtte «lirke» litt for at han skal by på sine innerste håndballdrømmer.

– Jeg er to forskjellige personer på og utenfor banen. Jeg er nok litt sjenert når jeg ikke har ballen i hendene og håndballskoene på. Men ute på banen kan jeg både skrike høyt, prate som en foss og jubler når det er noen som gjør det bra. Utenfor er jeg en langt roligere person.

Hvordan er du som håndballspiller?

– I yngre klasser har jeg hatt fordel av fysikken. Jeg er jo høy. Og jeg vokser ennå. Og det er vel fysikken jeg har arvet fra pappa. For han var ikke akkurat noe stort håndballtalent.

– Jeg var en «alrounder», kommer det kjapt fra pappa Peder før han langer ut med alle idrettene han har vært innom. Men når det kommer til håndball er det fra mamma-siden anene har vært best.

Mamma, Taran, var en habil håndballspiller med fartstid i eliten for både Pors og Larvik Håndballklubb. Og tante var heller ikke så verst.

– Tarans søster og Hermans tante heter Maren Jørgensen. Hun har spilt i Tertnes og vært i landslagsdiskusjon under Marit Breiviks regime, forklarer Peder. Og Maren er også ekskjæresten til FyllingenBergens daglige leder Vidar Gjesdal. Så da forstår du kanskje at Herman har vært i Sparebanken Sør Amfi å heiet på bergenserne tidligere. Den tid er over nå, det siste var Peders lovnad på vegne av sønn Herman.

Det er ikke bare fysikken som har gjort Herman til det store håndballtalentet som han er.

– Jeg har gode skudd. Gode finter og er flink til å spille fri andre. I håndballspillet ønsker jeg å utvikle overblikket. Det å se hele spillet og gjennom det gjøre det beste vurdringene. Dessuten må jeg utvikle det fysiske ennå mer, sier Herman selv.

– Jeg tror at han har noen spesielle egenskaper som kan komme godt med i avgjørende situasjoner i kamper. Han er selv som en 16-åring vært i mange situasjoner hvor mye har stått på spill. Situasjoner hvor han har vært dyktig til å holde hode kaldt og gjøre gode vurderinger og aksjoner. Det tror jeg er noe han kommer til å ta med seg videre i håndballkarrieren.

Men at det ikke bare blir lett når koffertene pakkes og flytting til Arendal blir en realitet. Det er 16-åringen forberedt på. Han har botemiddel mot hjemlengsel og angrefølelser som alltid kommer, hun heter Hedda og er både søster og bestevenn!

– Ja, også er det jo ikke til verdens ende han skal, ler pappa. Det er en kjapp tur for oss å komme til Arendal om behovet skulle være der.

Så er det å håpe at både Herman og Hedda kommer inn på skole i Arendal og at de kommer til å trives like godt som alle oss andre på Sørlandet!

Velkommen til oss Herman – og Hedda!