– Herman er et av norsk håndballs absolutt største talenter i sin alder!

– Jeg må være ærlig. For ett år siden visste jeg ikke hvem Herman Thysted var. Bjørn-Gunnar (ØIF Arendals daglige leder, red. anm.) har trent lag i aldersklassen hans og hadde god oversikt. Han tipset meg om Herman og gav meg litt bakgrunnsinfo. Jeg satt igang litt reseach og det jeg hørte var utrolig spennende. Derfor kontaktet vi klubben, foreldre og spilleren og inviterte til hospiteringstreninger.

– Da han kom på første trening tenkte jeg «kan han være 15 år?» Jeg kikket opp på tribunen og så pappaen og tenkte, wow, han kommer jo til å fortsette å vokse.

– Så startet treningen. Og la det være sagt, våre gutter skyter hardt. Riktig hardt. Allikevel stod det en 15-åring på gulvet som skjøt like hardt som de som skyter hardest av våre (!). Og målvaktene hadde ingen sjans.

Marinko ble imponert fra første ballkast.

– Jeg tenkte, herregud, her har vi en 15-åring som klinker til direkte og nærmest dominerer på vår trening.

Så imponert ble ØIF Arendal-treneren at han ønsket å se det unge talentet på flere hospiteringsøkter.

– Vi gjorde en liten debrief etter treningen. Jeg fortalte hva jeg hadde sett og at jeg var enormt imponert. Og jeg lurte rett og slett på om han ikke ville komme å hospitere oftere.

Det var ikke så enkelt med kjøreavstand fra Bamble, med skole og en kar på 15 år som fremdeles ikke kan kjøre bil på noen år.

– Ivrige foreldre og familie har imidlertid bidratt til at det har blitt en god håndfull med treninger allikevel. Og fra i sommer blir det langt flere muligheter når han flytter til Arendal.

Marinko er også godt fornøyd med Hermans holdninger til trening, håndball og egne utviklingsmuligheter.

– Gutten har en drøm. Sånt liker jeg. En indre flamme som er drivkraften i hans treningsarbeid. Og jo mer jeg har lært han å kjenne, jo mer imponert har jeg blitt. Det han sier er som musikk i mine ører. Og kanskje kan vi hjelpe han langt på vei mot de drømmene. Det håper og tror jeg.

Marinko er tydelig på at det ikke ville være mulig for Herman å få slike muligheter uten foreldre som støtter opp.

– Jeg var akkurat i samme situasjon den gangen Amanda ville bli god håndballspiller. Hun kunne flytte til Oslo og få muligheter hun ikke fikk i Sandefjord. Klart jeg støttet henne på det.

Og det kan man vel trygt si at ikke har gått så galt…

– Vi må ikke glemme at Herman bare er 16 år. Så vidt fylt. Både vi som klubb, Herman selv og hans familie og andre rundt han må huske at dette er et langtidsprosjekt. Om ett år, kanskje to kan det være at han er en del av elitestallen. En av de 18 som skal kjempe om titler. Men det gjør ingenting om det tar lengre tid.

– Det viktigste for Herman kommende sesong er å være stjernen i Bringserien for 16-åringer. Så skal vi stille og rolig jobbe med individuell utvikling når han hospiterer med de store gutta. Han har et talent som kan ta han langt. Og det kan gå «hur fort som helst». Men det behøver ikke å gjøre det. «Tålamod» blir et nøkkelord fremover. Samt å vinne over hjemlengsel og frustrasjon som alltid kommer når man flytter hjemmefra og fra de nærmeste vennene. Og ekstra sterke kan slike følelser være når man er så ung.

Dog har Herman en ekstra fordel.

– Vi er veldig glad for at Herman har en søster (Hedda, red. anm) som skal studere på Sørlandet. Det vil gjøre det langt enklere. Og det gjorde nok beslutningen om å komme hit mye enklere for han. Vi skal ta godt vare på både spilleren og Hedda. Det kan jeg love!

– Når man ser unggutter i hans alder vil jeg påstå at Herman er en av de aller beste i norsk håndball på hans alder (født 2003). Dette blir spennende, avslutter Marinko optimistisk.