Tvilte seg frem til ØIF-ja – les om André Bergsholm Kristensen og hans helt spesielle historie

Han har opplevd mye i sitt liv allerede, mye som kunne ha vippet noen og enhver av pinnen.

19-åringen fra Sandefjord er blitt en publikumsyndling i Sør Amfi i sin debutsesong i eliteserien i sin nye klubb. Det er spesielt hans innsats på straffekast som har fått frem gledeshylene hos ØIF-fansen. Ikke minst mot Elverum hjemme i Sør Amfi, der han reddet tre straffekast og var sterkt delaktig i at ØIF vant 25-24 og dermed skaffet seg det nødvendige overtaket til å kunne ta seriegull til slutt.

I flere kamper har også unggutten, som av Marinko Kurtovic er beskrevet som et fantastisk målvaktstalent, fått ØIFs bestemannspris etter kampen.

 

Den ambisiøse 19-åringen er fornøyd med debutsesongen i eliteserien, men ser at det er ting som han må bli bedre på.

– Ja, jeg har mer å gå på, men er egentlig greit fornøyd med det jeg har levert. Forhåpentligvis kan jeg bruke det jeg har lært denne sesongen til å bli enda bedre totalt sett.

– Du har vært best når du har kommet inn fra benken – hvorfor er det slikt?

– Det er vanskelig å si. Det er noe av det jeg er litt skuffet over, at jeg ikke har tatt vare på den sjansene jeg har fått når jeg har fått starte. Jeg skal prestere når jeg får muligheten, men jeg skal også være tålmodig, svarer han.

 

Men at han skulle signere for ØIF foran denne sesongen, det var ingen selvfølge. For han sto overfor valgets kval da tilbudet fra ØIF kom. Skulle ha bli et år til i Sandefjord og fullføre videregående, eller skulle han flytte, bytte skole og tilpasse seg et helt nytt miljø? I tillegg lå også en annen ting i bakhodet.

For hans mamma, Elin Reene Fjærestrand Kristensen, har nemlig vært alvorlig syk med kronisk lymfatisk leukemi i flere år. Også mammas helsetilstand spilte inn og ble en del av vurderingen. André og Elin fortalte sin historie til Sandefjords Blad før sesongstart i høst, før han flyttet til Arendal. Til avisen fortalte de hvordan ambulansebesøk, sykehusopphold, hjemmesykepleie og intravenøs-slanger hadde vært en del av livet deres de siste årene.

– Valget var veldig vanskelig for meg. Jeg ville egentlig ikke forlate det trygge miljøet jeg hadde i Sandefjord. I bakhodet lå også det at mamma er syk. Jeg var veldig i tvil hva jeg skulle gjøre. Jeg trivdes også i Sandefjord og vurderte ulike måter å gjøre det på. Blant annet tenkte jeg på å pendle til treningene fra Sandefjord, for å kunne fullføre skolen hjemme, forteller han.

Men til slutt falt valget på å skrive under for ØIF, og han valgte å avslutte videregående skole i Arendal. Nå er han elev ved toppidrett på Tyholmen.

 

Støtten han fikk fra mamma var helt avgjørende for at han signerte for ØIF nå. For det er langt fra sikkert at en slik sjanse ville dukket opp igjen.

– Mamma ville jeg skulle ta sjansen nå, forteller han.

– Det var også en del av de andre guttene på laget i Sandefjord som ga seg, og jeg visste at det ikke var sikkert jeg fikk tilbud fra en klubb som ØIF igjen. Det gjelder å ta sjansen når en får den. Jeg angrer ikke, sier han, vel vitende om at han har tatt seriegull i sin første sesong i ØIF og snart skal ut i sluttspillet, der det skal jaktes på plass i Mesterligaen.

 

I Sør Amfi er han blitt en av de nye yndlingene. Svermen har trykket ham til sitt bryst. Det har også Elin Reene Fjærestrand Kristensen fått med seg. Til tross for sykdommen, reiser hun fra Sandefjord og får med seg hver eneste hjemmekamp som sønnen spiller. Hun har også fått sin faste plass i hallen, nederst på langsiden, rett bak reklameskiltene. I henne har ØIF fått en ny supporter, og hun var med Svermen til Elverum da seriegullet ble sikret.

Hun beskriver det som en fryd å følge sønnen i ØIF Arendal. Hun forteller at hun fikk en god magefølelse spillergruppe, støtteapparat og frivillige – faktisk alt rundt klubben fra første gang ØIF var i kontakt med André.

– Gjett om det har slått til. Det betyr så ubeskrivelig mye for meg. For overgangen fra 100 prosent hjemme og til veldig mye mindre kontakt, har til tider vært litt tøff.  Det finnes et snev av hønemor her og da tar endringer litt tid, beskriver Elin.

 

André forteller selv at det har vært en stor overgang, men at det har gått veldig bra. Han har glidd godt inn i laget på alle måter, også sosialt. Han reiser også hjem til Sandefjord når han får muligheten.

– Det har vært en overgang, men det har gått bra. Jeg trives og har kommet inn i en veldig flott og åpen gjeng. Det gikk like greit som jeg trodde det skulle gjøre. Samtidig tenker jeg også på det med mamma, men samtidig har hun vært syk såpass lenge at jeg er blitt vant til det, forklarer han.

Elin er stolt over det André har levert i debutsesongen i eliteserien. Under kampene er hun svært engasjert, noe det ikke er vanskelig for André få med seg.

– Er uendelig stolt at han sportslig fortsetter fremgangen og allerede i den første sesongen har vist mye av det som han står for. Vet det har vært vanskelig å skjule. Det er mye følelser som ulmer på grunn av de siste årene vi har hatt, så engasjementet har ikke blitt mindre. Det er også et uttrykk for takknemlighet og glede for å være her og faktisk få oppleve dette, noe som ikke er en selvfølge, sier hun.

 

Det er spesielt på straffekastene som André Bergsholm Kristensen har utmerket seg i løpet av sesongen. Han står med tosifret antall strafferedninger.

– Hva er det egentlig med deg og straffekast?

– Det er ikke noe hokus pokus … Jeg har truffet bra på straffene denne sesongen, og jeg håper det fortsetter. Jeg har alltid vært glad i å stå på straffekast og har trent på det. Det er en vinn-vinn-situasjon som jeg liker, svarer han.

NB: Vil du lese saken som Sandefjords Blad skrev om André og Elin i august, da må du abonnere på Sandefjord Blad – du finner saken her