Bli bedre kjent med vårt stortalent Jørg William Fiala Gjermundnes (17)

– Jeg ønsker å bli best mulig og det første store målet er å få spilletid på ØIF Arendals elitelag, han er ydmyk til oppgaven som ligger foran han, Jørg William Fiale Gjermundnes.

Det tar litt tid å få tunga til å gå lett over hele navnet hans. Men det er like greit å lære seg det med en gang. For «William» kommer til å være en håndballspiller som både ØIF Arendal-publikummet og det norske håndballpublikummet kommer til å høre mye om i årene som kommer. I alle fall om vi skal tro ØIF Arendals hovedtrener Marinko Kurtovic.

– I sesongen som kommer håper jeg å få noen få spilleminutter i eliteserien. Jeg er klar over at jobben må gjøres steg for steg. Og at ingenting kommer gratis. Håndballtalent er ikke verdt mye om du ikke gjør hele «jobben».

Det er tydelig at hans pappa har satt gode holdninger i den unge håndballspilleren. For hans far, Jørg Are Gjermundnes, er en kjent mann i håndballen på Sørlandet.

– Jeg har trent mange yngre lag og jeg har trent Randesund damer og AK28 herrer. Jeg har også vært spillende hjelpetrener i Greipstad, samt 4 sesonger som assistenttrener i Vipers, forklarer pappaen. 

I Vipers ble det både NM-finale og sluttspillfinale. Men noe eget elitespill ble det ikke på senior.

– Jeg var med på en sesongoppkjøring med Kristiansand IF (KIF) når de var i eliteserien. Deltok på treningen i mai og juni. Så fikk jeg sommerjobb på en uterestaurant, ny venner og kom aldri tilbake, ler Jørg Are.

Hvilke fordeler har du hatt av å ha en «gal» håndballpappa?

– Jeg har fått håndball inn i blodet. Og med det har nok håndballforståelsen kommet endel enklere for meg enn mange andre. Det er ikke noe tvil om at det har vært en berikelse og svært lærerikt med pappa ved min side.

Men det ligger noe mer i setningen… Noe han ikke sier, men som vi merker. Vi må spørre pappa. Har det bare vært fordeler å trene sønnen?

– He, he! For det aller meste. I fjor var jeg trener i Randesund og William var spiller. Det kunne bli noen gnisninger og de kan komme raskere til overflaten når familiebåndene er nære, ler han.

– Det er riktig. Men jeg må vel innrømme at når temperaturen legger seg, forstår jeg at pappa har hatt rett hver gang, det kommer både med et stort smil og en stor dose selvinnsikt.

Pappa kommer til å være innflytelsesrik i håndballkarrieren til William ennå en stund.

– Uten pappa kommer jeg meg ikke til trening. Jeg er «bare» 17-år og har ikke sertifikat. 

Sannheten er at unge William ikke engang kunne signere kontrakt med ØIF Arendal uten pappas signatur på kontrakten. For det fantastiske håndballtalentet er ikke myndig riktig ennå!

Du har skrevet en 3-års kontrakt med ØIF Arendal. Hvor står du som håndballspiller når den kontraktsperioden er over?

– Da har jeg lært mye. Og jeg har blitt en mye bedre håndballspiller. Og selv om det er langt frem, har jeg et mål om en dag å bli norsk A-landslagsspiller. Jeg vet at ØIF Arendal og Marinko Kortovic vil hjelpe meg på den veien. Forhåpentligvis er jeg litt nærmere det målet i 2021.

Det er tidspunktet hvor hans første kontrakt går ut med ØIF Arendal. Akkurat i disse dager har han vært på U-landslagssamling i Tyskland med 2000-landslaget. Selv er han født 2001, så de aller fleste på landslaget er eldre enn han selv.

– Det store målet for U-landslaget i år er EM i august. Det er det første offisielle mesterskapet for 2000-landslaget, så det blir spennende å se hvor vi står. Målsettingen må være å ta oss videre fra pulja og tenke pallplass. Det er ambisiøst, men jeg liker ambisiøse planer.

Det er enkelte skeptiske røster som har ment at en overgang til ØIF Arendal kommer vel tidlig. Hva tenker du selv om det?

– Jeg tror at det skal gå greit. Jeg har vært på endel treninger allerede og det er utrolig utviklende å få spille med så gode lagkamerater. Nå møter jeg noen av Norges beste spillere på hver trening. Det er klart at man blir bedre av slikt.

Pappa, Jørg Are, er bevist på at junior må ta noen steg også utenfor håndballbanen skal «prosjektet» lykkes.

– Vi må nok bli mer strukturerte for å få til både skole og håndball. Vi blir jo mye i bilen til og fra treninger. Men opplegget vil bli lagt opp slik at det skal gå bra med begge deler. Vi har et godt samarbeid med Marinko. 

Noen «kuriositeter» sånn på tampen:

• Jørg William Fiala Gjermundnes har ikke vunnet noen håndballcuper!
• 4 plass med 2000-laget i European Open i fjor er beste resultat – så langt!
• Var toppscorer mot Sverige som vant EM-finalen, scoret 13 mål!
• Kjærligheten er komplisert om dagen (i alle fall da vi gjorde intervjuet)

Så alle håndballtalenter – det er ikke farlig om man ikke vinner cuper! Man kan allikevel bli landslagsspiller og komme med på elitelag!