Det verste med finaler, er ikke å spille dem!
Det er selvsagt lov å være skuffet. Et øyeblikks nedbrutthet. Det gjør og skal gjøre vondt å tape finaler. Og desto mer du tror på seier, desto større er skuffelsen når den ikke kommer. I år trodde vi at vi skulle "rokke" ved Elverum i siste kampen. Finalen i Sør Amfi hadde gitt oss troen på det. Sånn ble det ikke!
Allikevel skal vi alle huske en ting – det verste med finaler, er ikke å spille dem.
Og ØIF Arendal har så absolutt ikke hatt noen enkel vei til årets finaler. Riktignok ble FyllingenBergen «feid» av banen på bare to oppgjør. Men semifinaleoppgjøret mot Drammen var en «rysare» uten like. Med tre fulle oppgjør. Med all dramatikk du kan få lagt i et semifinaleoppgjør og med to lag som for alt i verden ønsket seg til finale. I disse oppgjørene, og spesielt bortekampene, viste våre gutter de egenskapene vi håpet på i finalen. I den avgjørende finalen på Elverum.
De kom ikke. Dessverre. Noen vil mene at Elverum var for gode. Andre vil mene at vi falt for egne grep. Tekniske feil, mangel på målvaktsredninger, et forsvar som ikke klarte å stå i mot i 5-1 formasjon. Godt var det å se at det ikke var dommerne som influerte på resultatet. De var gode, selv på en dårlig ØIF Arendal-dag.
Elverums prestasjoner i Champions League siste sesonger forteller at norsk klubbhåndball er på vei fremover. Elverum har riktignok ikke klart prestasjon å gå videre fra det første gruppespillet. Men det er et tidsspørsmål før en norsk herrelag klarer det. Det kan godt være våre venner fra de dype skoger som er først ute. Om ikke, skal vi gjøre det når vår mulighet kommer. For det gjør den!
At Elverum ikke vinner en eneste bortekamp i sluttspillet, forteller at det er flere norske klubber på gang. ØIF Arendal er så visst en av dem, akkurat nå faktisk i førersetet!
Faktum er at ØIF Arendals toppnivå er godt nok til å slå Göppingen i Tyskland. Godt nok til å slå Elverum i Sør Amfi. Godt nok til å slå Drammen i begge bortekampene i sluttspillet. Det er ingen tvil om at våre gutters toppnivå er godt nok til å vinne alle norske titler og gå til Champions League.
Det er bunn-nivået som er utfordringen. Det er der det må jobbes inn til neste sesong. For i sesong da man har slått Elverum både borte (i serien) og hjemme, hvor Drammen er slått to ganger på to forsøk i Drammenshallen i sluttspill. I en sesong hvor våre gutter hadde Göppingen i «kne» i Tyskland. I samme sesong har vi tapt for Bodø, Kollstad og Nøtterøy. Blitt utklasset av Elverum (hjemme i serien), Haslum og nå Elverum borte i siste finale. Og ikke minst røyk ut av NM for 1. divisjonslaget Runar.
Hva tror du er enklest? Å gjøre noe med bunn-nivået eller å måtte heve toppnivået?
Ingenting er selvsagt enkelt. Men det er grunn til å se svært optimistisk på fremtiden. Og i den grad noe er enkelt, så må det være langt enklere å lære seg å gjenta gode prestasjoner som man allerede har dokumentert. Enn det det må være å måtte bli bedre enn man noen gang har vært. Så kan vi kanskje forsøke begge deler?
ØIF Arendal er på vei fremover – med raske skritt! Fremtiden er like lys som vårværet her på Sørlandet. Det skal vi ha med oss!
