Bli kjent med spilleren – August Baskår Pedersen

August Baskår Pedersen (23) fra Notodden flyttet alene til Bærum da han var 16 år. Moren hadde søkt ham inn på toppidrettsgymnaset uten at han visste om det.

Fint gjort av moren din!
Ja, det viste seg å være veldig fint gjort.

Hvordan var det å flytte for seg selv allerede som 16-åring?
Det gikk egentlig veldig greit. Jeg hadde mye hjelp hjemmefra i begynnelsen, men etterhvert klarte jeg meg mer og mer selv.

Vasket klær og laget mat og alt mulig?
Ja, jeg spiste jo taco fem ganger i uka. Det var det jeg levde på.

Ble du ikke lei?
Nei, nei, nei. Taco til middag, taco til lunsj neste dag, taco til middag igjen. Billig og dritgodt!

Hva gjør du ved siden av håndballspillingen?
Jeg studerer historie på UiA. Hittil er det veldig interessant, men håndballen kommer jo alltid i første rekke.

Har du noen tips til barn og unge som ønsker å satse på håndballen?
Jeg har vært litt håndballtrener for unge folk selv. Ofte er det fysiske ulikheter som utgjør en stor forskjell i ungdomsårene, men jeg tenker at så lenge man ikke tenker for mye på sportslige prestasjoner, har et bra miljø og fokuserer på at spillingen skal være gøy, holder man på mye lengre. Folk utvikler seg i forskjellige aldre, det er det ufattelig mange eksempler på. Jeg tror vi mister mange talenter på å begynne å spisse inn for tidlig. Jeg er veldig lite fan av topping i ung alder.

Hvilke konsekvenser tror du det kan ha?
Det å fortelle en 13- eller 14-åring: «du er ikke god nok», tror jeg kan ta bort mye av gleden i sporten. Men så er det heller ikke alle som er ment til å bli idrettsstjerner. Det kan være like viktig å samle gode minner; fra turer, fra laget sitt, fra turneringer.

Men du er jo singel. Hva ser du etter i en kjæreste?
Jeg har ikke noen spesiell type. Men jeg liker idrettsjenter, da. Kanskje en morsom idrettsjente?

Hva gir deg glede?
De vanlige tingene, tror jeg. Når laget gjør det veldig bra, for eksempel. Å tilbringe tid med familien min gjør meg også glad.

Har du noen ritualer før du skal ut på banen?
Jeg mener fast bestemt at jeg presterer bedre med egg og bacon i kroppen. Jeg har det kanskje fra pappa, han pleide å lage en helt enorm tallerken til meg før jeg skulle spille. Ellers tror jeg ikke det er så mye overtro på laget bortsett fra et par rimelig slitte lykkeboxere.

Hvilken rolle har du på laget?
Litt klovn, kanskje? Jeg byr ganske mye på meg selv, og jeg tror ikke at folk har blitt kjempelei meg ennå.