Eirik, Sondre og Laurits inviterte til lagbygging i skjærgården! – ØIF Arendal
Når man er så heldig å spiller håndball på Sørlandet er det fantastisk å gjøre det sammen med lokale gutter utstyrt med egen båt og med god omtanke for "landkrabber" som ikke vet hva det vil si å "lystre" krabber! Ja, sogar "landkrabber" som aldri har smakt krabbe og som nå lurer på hvor man får kjøpt sånne delikatesser uten selv å være fisker!

Eirik, Sondre og Laurits inviterte til lagbygging i skjærgården!

Når man er så heldig å spiller håndball på Sørlandet er det fantastisk å gjøre det sammen med lokale gutter utstyrt med egen båt og med god omtanke for "landkrabber" som ikke vet hva det vil si å "lystre" krabber! Ja, sogar "landkrabber" som aldri har smakt krabbe og som nå lurer på hvor man får kjøpt sånne delikatesser uten selv å være fisker!

Så heldig er hele spillestallen i ØIF Arendal. For Eirik Heia Pedersen, Sondre Paulsen og Laurits Rannekleiv er tre helstøpte arendalitter med sosiale antenner og en fantastisk omtanke for sine lagkamerater. Ja, med unntak av akkurat når de samme lagkameratene slår dem i interne kamper på trening. For da hører vi ukvemsord som forteller alt om vinnervilje og vinnerkultur.

Etter onsdagens trening, med tilhørende ukvemsord, inviterte den flotte trioen til en middag på Nidelv Brygge, før det bar ut i båter og en omvisning i Arendals indrefilet. Nidelven med alle sine flotte omgivelser. Og selvsagt en kort liten tur innom Pollen. Og i det mørket var i ferd med å «slukke seg rundt» Sørlandets flotteste skjærgård, ble kursen satt lengst ut, helt ut til Ryvingen for de lokalt kjente.

Båtene ble fortøyd og lagkamerater loset i land på ustøe bein over nokså glatte fjellskråninger. Heldigvis gikk det bra, selv for klubbens «enarmede svenske», Martin Lindell som nettopp er nyoperert. Anført av Laurits var de første i vannet for å lystre krabber. Og mens Sondre, Eirik og Laurits kunne briljere med gode kunnskaper og erfaring på krabber og krabbefiske, var det lagkamerater som var adskillig mer skeptisk dette sideveis krabbende vesenet utstyrt med to kraftige klør til å klemme av fingrene til håndballspillere. 

Heldigvis var vi satt i land på en øy. Ellers kunne det vært en vis fare for at klubbens forsvarsgigant hadde lagt på sprang helt «hjem» da noen satte en velutstyrt krabbe på skulderen hans! En levende krabbe med begge klørne intakt.

Krabbefangsten var formidabel. Ja, faktisk så stor at noen av krabbene måtte bli sluppet ut igjen. Og forlystelsen var stor for hele gruppen på land, da førstgangskrabbefisker Josip uvitende kom svømmende med svømmemaske, snorkel, hov og plutselig befant seg rett over alle krabbene som var sluppet ut. Du kunne høre vår fantastiske midtbekk puste høyt og forsøke å påkalle Laurits oppmerksomhet, Laurits som han svømte sammen med. – Det er her krabbene bor! 

Det ble rigget til med bål og egen krabbekjele. Og krabbene ble kokt og smakt. Og en av dem med størst «sportslig utvikling» i løpet av dagen, var Kenny Ekman. Han gikk fra livredd krabber, til særdeles «verdensvant» og han fikk også anledning til å smake sine første krabber i livet! – Fantastisk godt, var alt vi hørte mellom alle «smask» og andre «velsmakende» lyder. Ja, foruten når han ble usikker og måtte stoppe opp i matspisingen med følgende ofte gjentatte spørsmål: – Kan jeg spise dette da?

Det ble etterhvert sent. Og først nærmere kl. 2 på natten ble kursen satt inn mot Arendal igjen. Og for alle som har vært i denne fantastiske skjærgården så vet man godt hvor fantastisk en slik båttur på natterstid er. Med speilblanke hav og etterhvert opp fantastiske Nidelven tilbake til Nidelv brygge. 

Denne kvelden var en kveld hvor man virkelig får kjenne på hvor viktig det er med lokale gutter i laget! For de lokale gutta vet godt hva som bygger sterke bånd mellom tilreisende spillere og klubben. Hva som gjør det å spille håndball i Arendal til noe unikt. Hva som gjør ØIF Arendal unik. I dag kan du bare spørre vår nye linjespiller, danske Jesper Munk som lystret krabber for første gang hvordan det er å være håndballspiller hos oss. Eller du kan spørre de to målvaktene som er på prøvespill, om de synes at dette er et sted de kunne tenke seg å være! Hør med Oleg hva han synes? Han som lurte på hvor kan kunne kjøpe krabber i byen? Eller noen av de andre gutta som heller ikke har vært med på slike fantastiske opplevelser. Spør dem om de er på «verdens beste lag»!

Jeg kjenner svaret du kommer til å få. For ØIF Arendal er unik. Og kvelden i går og delvis natten til i dag viser hvilke unike lokale gutter som vi har i spillegruppa. Og den viser hvor viktig det er med en slik forankring! 

Stor takk til Eirik, Laurits og Sondre fra alle oss andre – dere bygger fantastiske bånd mellom tilreisende håndballspillere og ØIF Arendal!