Martin Lindell er i ferd med å avslutte sin håndballkarriere i ØIF Arendal. Neste sesong søker den hartskytende og sympatiske bakspilleren nye utfordringer. - Jeg savner venner og familie og ønsker å fortsette håndballkarrieren hjemme i Sverige, forklarer han.

Martin Lindell kom til ØIF Arendal sommeren 2017. En skulderskade satt han utenfor en lengre periode og først godt utpå høsten fikk han sin deby for sørlandsklubben. Da hadde han vært igjennom en skulderoperasjon og en restitusjonsperiode for å pleie skulderen.

Sesongen 2018/19 er således svenskens første og siste «hele» sesong på Sørlandet.

– Jeg hadde en åpning i kontrakten som ga meg mulighet til å avslutte etter årets sesong. Den har jeg benyttet meg av, forklarer han.

Og grunnet er like enkel som den er sann.

– Jeg har litt hjemlengsel. Savner familie og nære venner og ønsker derfor å returnere til Sverige. Jeg har hatt en aldeles strålende tid i Arendal i en fantastisk klubb og med like fantastiske mennesker. Sør Amfi og Svermen er en unik kombinasjon. Og at ØIF Arendal kommer til å lykkes i sitt prosjekt er jeg ikke i tvil om.

– Det er ingen annen norsk klubb jeg noen gang ønsker å spille for.

– Jeg er også utrolig takknemlig for måten klubben håndterte meg på da vi oppdaget skulderskaden som jeg kom til klubben med. Den tålmodighet som ble vist meg i den situasjon forteller mye om hjertevarmen i klubben.

Nå håper han å spille lagkameratene ut i Champions League til høsten.

– Målsettingen min er å være med på å spille ØIF Arendal til Champions League før jeg pakker sakene mine og reiser til Sverige, kommer det lattermildt og alvorlig på en gang.

Marinko Kurtovic ønsket ikke å miste Martin Lindell.

– Martin har en klausul i kontrakten som gjør at han kan forlate ØIF Arendal til fordel for utenlandske klubber. Det er denne klausulen han har benyttet. Og det må vi respektere. Heldigvis har vi også en klausul om økonomisk kompensasjon, så klubben får en pen liten pengesum når Martin nå reiser.

– Han er en fantastisk håndballspiller. Potensialet vokser kamp for kamp og utviklingen viser bare en kurve, det er oppover. Dessuten mister vi en gutt som har betydd mye i garderoben.

– Det kjennes tung. Det er med tårer jeg minster en god spiller og fantastisk person. Men kanskje kommer han tilbake, avslutter Marinko optimistisk.