Favoritten er André Jørgensen Hofstøl

Av mange gode og viktige ildsjeler har vi i dag snakket med Naudebroveiens Jack Bauer. Mannen som har en finger med i spillet for hele Arendal, og til daglig sitter i Arendal kultur- og rådhus. Dette er mannen som har kommet overens med alle i klubben siden før Oddvar Brå brakk staven, og som vi ønsker å trekke frem som en fantastisk klippe i klubben vår. Vi snakker selvfølgelig om Roar Aaserud. 

Det er jo fryktelig lenge siden vi har hørt fra deg. Har du glemt oss i håndballen? Er det virkelig så mye jobb å være kommunalsjef? Vi vet jo at du er der et sted, men hvor i klubben vår? Men du skal vite det at vi journalister i ØIF Arendal er så idealistiske og ubetalt, at vår manglende faglige kompetanse støttes av dårlig innstikt i vår flotte og store klubb. Men vi lurer altså hvor.

– Heldigvis nok å gjøre på jobb til å fylle dagene. Er sportslig leder i ØIF bredde, og er assistenttrener på damelaget.

Du flyttet for et tiår siden fra Asdal- til Nedenes-siden av elva. Hvor store er kulturforskjellene sett i dine øyne? Handler du fremdeles på Asdal Mad?

– Asdal Mad er blitt JOKER! Handler litt der når det passer. Gjerne rundstykker og VG lørdag morgen etter å ha besøkt opphavet på Asdalsida. Når det gjelder kulturforskjeller, vil jeg si det slik (helt subjektivt selvsagt og relatert til håndball):

• Innovasjonskultur – ørlite mer på Nedenessida
• Resultatorientert kultur – ørlite mer på Asdalsida
• Sosialt orientert kultur – ørlite mer på Asdalsida
• Mestringskultur- ørlite mer på Nedenessida
• Delingskultur- ingen forskjell, strålende begge steder

– I høst er det slik, i vår var det motsatt.

Vi skriver 2014, snart 2015. ØIF Arendal har endelig nådd toppsjiktet i Norges øverste divisjon. Hadde du trodd dette skulle skje?

– For å være helt ærlig, så har jeg ikke sett for meg ØIF Arendal i en cupfinale eller som serie- eller sluttspillmester. Etablert i toppserien, ja, men steget opp til den øverste topp er høyt, og derfor er det utrolig bra at laget er der nå. Mange har jobbet hardt for dette, og har vært dyktige.

Mange av våre lokale gutter, hadde i tidlige håndballår deg som mentor og trener. Hvilken rolle har du i dag, og hva er annerledes på treningsopplegget for våre juniorspillere nå ifht på 90- og 00-tallet.

– Er som sagt sportslig leder i breddeklubben. Det var jeg også for ca 12 år siden og for ca 25 år siden. Fra tid til annen dukker det opp noen talenter, der treningstalentet er det viktigste. Og når vi ser tilbake, har vi hatt noen årganger der det har vært flere talenter samtidig – som har hatt gode trenere. Vi må erkjenne at klubben har vært for avhengig av enkeltpersoner, breddeklubben har ikke vært robust eller profesjonell nok. Der er for mange risikofaktorer i en klubb som ikke er ”profesjonell”, men det kan gå bra. Og det har det heldigvis gjort noen ganger.

Du har jo vært kjent som en real og rutinert spiller, som aldri tyr eller lærer opp til tjuvtriks. Hvor mange røde kort har du fått i løpet av din karriere som spiller og trener?

– Ingen røde! (tror jeg, kan ha fortrengt det) Spillere og foresatte skal oppleve at treneren (og klubben treneren er en del av) har gode holdninger. Trenerne er klubbens ansikt utad.

Hevingen av hele klubben fra Nedeneshallen til Sparebanken Sør Amfi gikk jo som smurt. Hvilken rolle hadde du med i spillet for at vi hver kamp kan spille i landets beste hall for håndball; Sparebanken Sør Amfi?

– Jeg har lite av æren for det. Bl. a. var Leif viktig i arbeidet med Sparebanken Sør Amfi. Jeg var kun med i noen samtaler med Leif.

Hvem synes du er tidenes beste ØIF Arendal-spiller hvis vi tar med klubbhistorien fra den gangen vi bare het Øyestad.

– Blant mange gode kandidater, er det vanskelig å komme utenom André Jørgensen Hofstøl når han er skadefri og i form.

Og helt til slutt. Hvor i Oslo Spektrum er du den 30. desember kl 18:00?

– Jeg er i Spektrum, i rød sektor.

Vi takker Roar Aaserud for en hyggelig prat.