Vi takker André Jørgensen Hofstøl – for alltid spiller #33
Sjekk denne karrieren. Fra 7 til 19 år i Øyestad, så fra 19 til 21 i KIF, så tre år i Runar, så to år ved Biscayabukta i spansk toppdivisjon for Club Deportivo Bidasoa i Baskerland, så fire sesonger i Aalborg, før utenlandsoppholdet ble avsluttet i GOG på Fyn. I 2010 var det Preben Liltved som klarte å få signaturen til Jørgensen Hofstøl, og han vendte hjem til moderklubben hvor han bidro sterkt til to gull i den legendariske 2014/2015-sesongen. Og i tillegg 266 landslagsmål på 117 A-landskamper. I tillegg 35 aldersbestemte landskamper.
Vi har i dag har fått nyheten om at André Jørgensen Hofstøl legger opp på topp. Vår fantastiske spiller nummer 33 har hatt en glimrende sesong, og vi ringte sporenstreks til ham for å ta en prat om beslutningen, og den fantastiske håndballkarrieren.
Men før vi ringte, fikk vi med oss at spiller nummer 33 aldri skal brukes igjen i ØIF Arendal. Det er en beslutning som har et bredt konsensus i hele ØIF Arendal. 33 vil alltid være Andrés nummer i vår klubb.
Hvem skulle tro at det kom en dag hvor du sa stopp?
– Jeg er 36 nå. Det har vært fantastisk gøy med håndball i så mange år, men nå gleder jeg mest til andre ting enn å satse alt på håndball.
Er det kroppen som begynner å bli sliten?
– Jeg hadde problemer med ryggen for to sesonger siden. Denne sesongen har kroppen stort sett fungert veldig bra, så jeg hadde nok holdt på elitenivået lenger. Men jeg prioriterer to barn, min kone Tina, og jeg har fått meg fast fulltidsjobb. Jeg gir meg altså ikke med utfordringer. Men nå blir fokus et annet.
Ja, god samvittighet skal du ha. Du har jo hatt en knallgod sesong, du har vært god for oss siden 1986.
– Hehe, det er morsomt at du sier det. Jeg har snakket med Agderposten nå tidligere i kveld, og da de gjorde meg oppmerksom på at jeg har spilt håndball i 29 år, ble jeg bare enda mer glad for å kunne oppleve mer av alt det andre i livet utenom håndballen.
Noe annet enn håndball? Hva skal så det være?
– Jeg gleder meg spesielt til at jeg kan styre helgene på en annen måte. Sesongen er lang, og spesielt oppkjøringene til hver nye sesong, har krevd lagdisiplin og selvdisiplin over mange år. Jeg har opplevd mer enn de fleste, men det er viktig for meg å nå få mer tid til de tre hobbyene mine: Jakt, fiske og golf. Jeg er så heldig å ha tilgang til flere hytter, og spesielt hytta på Øyna på Østre Tromøy kommer til å bli flittig brukt av hele familien.
Gir du deg med god samvittighet?
– Ja, det gjør jeg. Og jeg er tilgjengelig for klubben videre. Jeg kan for eksempel steppe inn som gjestetrener, men jeg kommer ikke til å trene syv ganger i uken for å kjempe om en plass i troppen neste sesong.
Aldri si aldri!
– Hehe, familien er viktigst for meg. Satsingen gir jeg meg med. Hva som skjer til høsten vet jeg ikke, men at jeg blir med i apparatet rundt klubben får jeg ta en prat om med de som styrer – og den praten skal jeg ta akkurat når det passer meg. Jeg gir meg nå, og skal faktisk ta en fest i dag, fredag med sponsorer og de andre spillerne. Og sikkert en hel haug til.
Du nevnte jobb. Hva er det du skal drive med?
– Jeg har jobbet fullt i et år på Norac på Stoa. Det er en jobb hvor Norac satser på meg, og det blir mer krevende fremover. Jeg har jo tatt en bachelor innen økonomi, så økonomi ble det.
Du har jo vært med oss i fem år nå etter at du ga deg som fulltidsproff. Hvordan har reisen vært for ØIF Arendal?
– Vi har klart å vende på mange steiner i klubben. Marinko ga oss en skikkelig boost med en gang, og vi fikk tidlig selvtillit. Han var jo klar for ØIF Arendal før sesongen i fjor var ferdig, så det var en fin innfasing av ham og Asle Gran som trenerteam, etter at Asle hadde steppet inn etter Leif Gautestad. Et godt lag skal ha flyt, og det har vi hatt siden jeg kom tilbake til Norge. Før denne sesongen var vi nesten et topplag, og det svingte mer på tabellen fra kamp til kamp. Denne sesongen har vi hatt muligheten til å vinne rått hele høstsesongen, og når vi har slitt i kampene nå på vårparten, så har vi allikevel tatt med oss to poeng, da vi har hatt et ekstra gir å gi på med. Vi har også hatt et komplett lag, hvor få spillere har måtte spille på bekostning av å være sliten eller skader. Vi har også vært et bedre lag i både forsvar og angrep enn tidligere. Baklengsmålstatistikken har talt for det. Og vi har hatt få utklassingsseire, da Marinko hele tiden har fokusert på at vi bruker tiden med ledelse til å la andre få prøve seg. Alle jeg kjenner mener at vi vant både seriegull og NM-gull fortjent. Det er en bragd at alle i håndball-Norge mener vi var det beste laget.
(intervjuet fortsetter under bildene)
Nå mister vi mye rutine ved at du legger opp. Hvordan kan ØIF Arendal løse dette?
Magnus Jøndal og Sondre Paulsen har mye erfaring på kantene. Eirik Heia Pedersen har glimrende erfaring gjennom hele livet i ØIF Arendal. Einar Ingi Hrafnsson tilfører de riktige holdningene. Det er generelt mye god erfaring i laget, og Medhus i buret har også en egen evne til å ta fatt på oppgaven med å vinne, fordi han har vært gjennom det som skal til før. Jeg tror nok at nummer 33, både i forsvar og angrep, blir savnet. Men klubben er robust til å takle at en gammel ringrev legger opp. Vi som har vært med lengst, har jo fått litt ekstraoppgaver som jeg har løst fortløpende. Jeg har holdt noen treninger både da Leif Gautestad var trener, og Marinko har sluppet meg til som trener minst en gang. Men rutinen i laget er der.
Er ØIF Arendal nå en toppklubb når vi snakker om administrasjonen, trenerne, de frivillige, og alle som kommer på kampene nå?
– Det profesjonelle i klubben er bedre enn tidligere. Vi ønsker å være et topplag, så da må administrasjonen være proff og vi må ha en god trener. Der er vi endelig nå. Spesielt merker vi det på at det nå er tre spesialiserte personer som backer oss og gir oss raske svar: Ole Aasen på økonomi, Rune Jakobsen med sin toppfotballerfaring er bra, og Per Carsten Michelsen har en god «drive», noe han alltid har hatt. Nå i det siste har han også fått ganske bra peiling på håndball. Han utfører mens andre snakker, og denne sesongen har vi virkelig fått gjennomført det vi ble enige om før seriestart. Det går fort fra et spørsmål kommer opp til saken er løst. Det er noe mange kan misunne oss.
Hvordan var overgangen fra fulltids håndballproff, til å kombinere håndballen med å ha en inntekt hvor en arbeidsgiver stiller krav til deg?
– Miljøet i ØIF Arendal preges av at vi har andre ting enn håndball i det daglige, i tillegg til håndballfokuset. Da jeg spilte i Spania og i Danmark var det heltidsjobb å være godt forberedt, hvile og gi full gass for håndballen. De siste to årene har jeg jobbet fra 50% til 100%, og det er ikke like lett. Men det er fordeler og ulemper med begge løsninger. Jeg tror miljøet i ØIF Arendal er bedre enn en ren profftilværelse, vi har ihvertfall veldig godt miljø vi spillerne.
Din far trente deg i starten av karrieren. Hvordan var det?
– Det var supert. Fra jeg var syv til jeg var femten gikk det i håndball og fotball sommer og vinter. Men i motsetning til Tingstveit store sønner, nemlig Kai og Roger Risholt, likte jeg håndball bedre enn fotball.
Vi ser her viktige gutter for klubben vår i en tidlig fase av livet. Andrè Jørgensen Hofstøl var da spiller nummer 11. Vi ser også det velkjente fjeset til varastyremedlem Ansgar Baasland bakerst til venstre. Nederst til høyre, Kai Risholt.
Vi takker André Jørgensen Hofstøl for en hyggelig prat, og vi er rørt over alt du har gjort for klubben vår. Tusen takk, André.
