Tapte første finale, men er ikke slått ennå

Mange sperret nok øynene litt opp da de så Åsmund Strats navn på kampkortet. Det viste seg å være et narretrekk fra ØIFs side denne gangen.

Før kampen hadde mange også vært med på å følge laget med bilkortesje opp fra sentrum og til hallen.

Kampen ble bare småspennende, og en nedtur for ØIF, som etter å ha holdt følge i innledningen, plutselig var tre mål bak – tre må som de aldri klarte å hente inn.

Dermed ligger ØIF under med 0-1 i kamper, i en serie som er best av fem.

Kenny Ekman var skuffet etter tapet, men minner på det som skjedde i semifinalen. Også da tapte ØIF den første kampen, men vant 3-1 til slutt. Han trekker frem at han synes laget vakler begge veiene mot Elverum. Og at det er litt å rette opp i til den andre finalen.

– Se hva som skjedde i semifinalen. Dette er ikke kjørt. Med å gire opp forsvaret og få kommunikasjonen med målvaktene til å sitte bedre, samt få angrepet til å sitte noen hakk bedre, så er vi der til onsdag igjen, sier Ekman.

Også Laurits Mo Rannekleiv var skuffet etter at Elverum hadde sikret seg overtaket i finaleserien.

Han erkjenner at Elverum for anledningen var bedre enn det ØIF var, enkelt og greit.

Mo Rannekleiv var skuffet over at ØIF ikke klarte å beholde hjemmebanefordelen sin.

– Trist at vi ikke klarer å beholde fordelen av hjemmebane. De er bedre enn oss i dag, så enkelt er det. Vi gjør for mange feil. Det stemmer ikke for oss hele veien, forklarer strekkjempen.

Mo Rannekleiv synes Elverum fikk for mye rom og slapp rett gjennom.

Og Elverum hadde den ekstra lille flaksen. En del dommeravgjørelser – 50/50-avgjørelser – gikk gjestenes vei denne gangen.

– Gode lag har flaks og marginene med seg. I dag var det Elverum. De var bedre enn oss og da hadde de stang inn, mens vi gjorde feil og fikk stang ut, oppsummerer han.

SLIK VAR KAMPEN:

Det var jevnt i starten på kampen. ØIF lå foran med 3-2 da klokka passerte fem minutter – det til tross for at hjemmelaget hadde fått en tominutter på Eirik Heia Pedersen helt i innledningen.

Martin Lindell var den som dro lasset for ØIF med å sette de fire første målene.

Etter ti minutter sto det 5-5 og det så ut som dette skulle bli et drama av de sjeldne.

Men på 6-6 begynte feilene å komme for ØIF. Og gjestenes målvakt kom inn i kampen, takket være noen mindre bra avslutninger av ØIF.

Da kvarteret var gått, hadde ØIF kommet bak med 6-9. Elverum utnyttet feilene til ØIF og klarte å dra ifra. I tillegg var det lite hjelp å få fra duoen i rosa for anledningen, som for eksempel da André Lindboe ble dratt ned innenfor seksmeteren, og etterpå nesten blitt tråkket ned av en spiller fra Elverum. Straffe ble ropt på av alle i hallen, men dommerne ga i stedet fordelen til Elverum, som selvsagt gikk opp og scoret på muligheten de fikk.

Lindboe fikk sin mulighet fra sjumeteren da det var gått litt over 20 minutter. Den utnyttet ham som vi kjenner venstrevingen. Han satte ballen rundt hodet på Elverum-målvakt Nergaard. Da sto det 8-10. ØIF hadde klart å stabilisere avstanden til Elverum.

De første 20 var preget av en del nerver fra begge lag, kanskje mest ØIF. Det ble gjort en del uvanlige feil fremover. Det utnyttet Elverum, og det var også årsaken til at Elverum dro ifra og skaffet seg to og tre måls ledelse. ØIF klarte heller ikke å utnytte de målvaktsredningene som kom i positiv forstand.

Temperaturen på banen steg også noen hakk utover i omgangen, og på benken.

Like før 25 minutter var spilt, økte Elverum. ØIF ble jagende bak på 9-13 de siste fem minuttene av omgangen. Elverum sto også godt bakover og nektet spesielt kantene til ØIF å komme til. Riktignok fikk Sander Simonsen en scoring etter drøye 26 minutter.

ØIF gikk ut med to frimerker på Elverum-spillere i det siste minuttet av omgangen. Elverum fikk spille lenge og avsluttet med scoring. ØIF rotet det til for seg da de skulle prøve å redusere, men angrepet ble symptomatisk på det ØIF leverte i første omgang, ikke på høyde med hva de er gode for.

Det sto 11-15 ved halvtid. Noen på tribunen mumlet at det allerede var avgjort …

Skuddstatistikken viste at ØIF hadde scoret sine 11 mål på 20 skudd, mens Elverum brukte 22 skudd på å score sine 15 mål.

Det første angrepet i omgang ble rotet vekk av ØIF. Elverum fikk på sin side straffekast, en situasjon der det også kunne vært blåst for brøyt, men ØIF-spilleren sto vel kanskje litt innenfor i feltet og dekket. Straffen ble mål og ØIF var fem mål bak.

Etter 35 minutter sto det 13-17, etter at Sondre Paulsen hadde brutt gjennom etter et strålende ØIF-angrep.

Dette var en kamp der ØIF på langt nær fikk med seg alle avgjørelsene til mennene i rosa. Som etter 38 minutter da det ble dømt for at Lindboe og Lindell sto inne i feltet. Straffen scoret selvsagt Elverum på.

11.48 var gått da ØIF tok lagets andre time out i kampen, den første etter pause. Da sto det 17-21 og det hadde hele omgangen vekslet mellom tre og fire måls ledelse til gjestene fra Elverum.

Resultatet ble at Elverum knabbet ballen og gikk opp i fem måls ledelse.

Sondre Paulsen reduserte riktignok like etter, men bare for å se at Elverum på ny gikk opp og satte ballen bak André Bergsholm Kristensen.

Med kvarteret igjen var det 18-23. Da hadde Elverum faktisk misset to sjanser til å gå opp i seks måls ledelse.

Elverum fortsatte med å være de fem målene foran inn i de ti siste minuttene. Som regel hadde de et mottrekk til det ØIF prøvde seg på. ØIF ble beskyldt for spionasje i time outene før kampen, men det kunne nesten minne om det var motsatt for et utrenet øye på tribunen.

ØIF kjempet med nebb og klør for å komme nærmere, men som regel var det en arm fra Elverum i nærheten. Med seks minutter igjen sto det 21-26 og ØIF tok sin siste time out med 5,46 igjen på klokka.

Et lite håp ble tent da Sander Simonsen satte 22-26 i det påfølgende angrepet.

Men Elverum var taktiske, brukte tid, fikk frikast, men også de kunne rote i angrep. Martin Lindell økte håpet om et comeback i kampen med sin scoring til 23-26 med 4,20 igjen.

I neste angrep for Elverum kunne det se ut som Endre Langaas sendte i vei en albue i ansiktet på Kenny Ekman. Det fikk ikke dommerne med seg. I stedet fikk de straffekast som de scoret på. Da kunne det se ut som det var over.

ØIF gikk ut mann mot mann etter at Laurits Mo Rannekleiv satte 24-27. Elverum brukte som vanlig tid … og scoret.

På ny gikk ØIF ut med mann mot mann i forsvar. Elverum scoret.

Kampen var da kjørt for lengst.

Det sluttet 26-30.

ØIF Arendal – Elverum 26-30 (11-15)

Sparebanken Sør Amfi, 1.sluttspillfinale. 2057 tilskuere.

Dommere: Lars Jørum, Håvard Kleven.

Utvisninger: Begge lag 1×2 min.

Flest mål Elverum: Alexander Westby 8 mål.

Kristijan Jurisic, André Bergsholm Kristensen – Adrian Evensen, Martin Lindell 7, André Lindboe 4, Sondre Paulsen 6, William Fiala Gjermundnes, Hermann Vildalen 1, Eirik Heia Pedersen 1, Laurits Mo Rannekleiv 2, Olaf Richter Hoffstad, Kjetil Åndal, Jesper Munk 2, Sander Løvlie Simonsen 3, Kenny Ekman.