Det virket rett og slett som om Nærbø ville mer enn våre gutter. Og da er ikke forskjellen i norsk topphåndball større enn at det også ble rogalendingene som gikk av med seieren i årets utgave av Skjærgårdslekene. Nærbø sendte i løpet av helgen flere signaler på at laget blir å regne med i årets eliteserie.

Anført av en meget opplagt Steffen Stegavik var Nærbø foran i målprotokollen gjennom hele kampen. På det meste var ledelsen på syv mål. Men våre gutter tok seg sammen mot slutten. Reduserte både tekniske feil og målscoren til et 3-måls tap 25-28.

Nærbø har på sin vei til finalen, slått ut eliteseriemotstanderne Bækkelaget og Falk Horten. Og i finalen ble det ennå en eliteserieskalp, ØIF Arendal. Det gir helt sikker selvtillit til den hardtsatsende klubben foran årets eliteseriespill. Nærbø rykket opp fra 1. divisjon i fjor. Og klubben har allerede markert seg såpass at de helt sikkert vil bli tatt på største alvor, allerede første sesongen i eliteserien.

Den største gleder man finner om man har på seg ØIF Arendal-briller. Det må være klubbens nyervervede målvakt. Kristijan Jurišić har virkelig imponert under hele oppkjøringen. Så også i Tønsberg denne helgen. Rett og slett imponerende. Målvaktspill av høy klasse. Morsomt er det selvsagt at unge Oliver Trondal har gjort sine saker godt når han har fått mulighet. Men når alvoret og sesongen starter er nok elitespill over for en stund. For i Euro18 står en annen ØIF Arendal godt i disse dager. Duoen Kristijan Jurišić og André  Bergsholm Kristensen kan komme til å fantastisk spennende. Og fra å være en akilleshæl i forrige sesong, kan man absolutt ha lov til å håpe at målvaktspillet kan bli klubbens styrke neste sesong!

En annen som virkelig har tatt for seg i ØIF Arendal-drakt på særdeles kort tid er venstrekanten Olaf Richter Hoffstad. Hans forsvarspill gir ØIF Arendal-trener, Marinko Kurtovic, spennende muligheter. Hoffstad kan godt spille fremskutt i et offensivt forsvar, så vell som på toer plass. Det gir nye taktiske muligheter. At den tidligere Sandefjordspilleren ikke bommet på et eneste skudd i helgen, forteller også mye om potensiale.

Savnet av forsvarssjefen, Kenny Ekman, var også tydelig i flere av kampene. Så langt er det ingen som helt klarer å fylle hans rolle bakover på banen. Kanskje ikke så rart heller. Kenny er en av Eliteseriens aller beste forsvarsspillere. På samme måte var savnet av Eirik Heia Pedersen stort. Martin Lindells potensiale er enormt. Hans vilje er uovertreffelig. Men noen ganger går det stang ut. Da er savnet av Eirik som størst.

At Skjærgårdslekene var et langt steg i riktig retning, hersker det ingen tvil om. Energien var litt ute av laget i finalen. Kanskje var tryggheten på at man skulle klare å hente inn Nærbø, årsaken til at den riktige mobiliseringen først kom når kampen var tapt? Eller kanskje er det all treningen som hadde tappet kreftene til finale. Uansett tapte man for et lag med mer energi og vilje. Et Nærbø det blir spennende å følge i Eliteserien.

Mest av alt skal vi være veldig fornøyd med oppkjøringen så langt.  Vi har all mulig grunn til å glede oss til årets serie. Det er mange dimensjoner i årets lag som gir håp og tro på at vi lykkes med å være #LittBedreHverGangViMøtes